Det går ikke alltid som planlagt i Finnmark, og to av gutta fra Dryflyliving fikk virkelig føle dette på kroppen i sommer.
Tekst: Haakon Roe / Bilder og film (nederst i saken): Haakon Roe og Martin Røed // Dryflyliving
Vi var på vei til å la hele Finnmark 2016 renne ut i munningen. Planen om å dra tilbake hadde ligget der siden vi landet på Gardemoen året før, men jo nærmere vi nærmet oss «avreise» jo nærmere snek usikkerheten seg innpå. Flere hadde i løpet av året fått kalde føtter og samtidig kommet med tullete unnskyldninger om hvorfor de ikke kunne bli med på neste tur. Da vi oppsummerte noen uker før planlagt avreise var det kun Martin og undertegnede som ikke hadde noe viktigere å gjøre. Lommeboka var i tillegg møllspist, og etter å ha brent av 7000,- på leiebil som kun ble brukt et halvt døgn året før, hadde Martin gravd dypt i tjenestematerien og fått tak i en Volvo 240 fra en bekjent i Forsvaret der oppe. Bilen var altså i boks, det eneste som stod igjen var om Martin måtte til Skottland for å finne seg jobb tidligere en antatt. Feriedagene ble sakte men sikkert plukket i stykker, og Finnmark nærmet seg med stormskritt. Dro vi ikke, hadde vi en plan B som innebar å dra til Hardangervidda i håp om å finne et gjenglemt lite fjellvann fra storhetstida hvor ørreten var smellfeit og vakker. Men håpet var selvsagt Finnmark. Fire dager før avrei...Denne saken er gratis, men for å lese den må du logge inn
Dersom du også ønsker å lese saker som krever et abonnement, kan du gå hit for å se de ulike alternativene
Ved å bruke 1-trinns-registrering eller ved å opprette en konto, samtykker du til Oppstrøms AS sin personvernerklæring.
