Å høste av naturen har lange røtter i Norge og er en tradisjon vi er stolte av. Noen gjør det som en selvfølge, noen hiver seg på en trend, andre tenker de skal gjøre det en vakker dag. Det forutsetter imidlertid et overskudd. Ikke overskuddet til å sanke, men et overskudd man sanker av. Forsvinner overskuddet, må man stoppe. Hvis ikke, skjærer vi av grenen vi sitter på.
Mennesket har som vane å skjære av grener, vi liker ikke å se oss tilbake og tenke oss om.Det er akkurat dette vi laksefiskere langs elv og i sjø må for alvor gjøre nå. Vi har allerede kuttet kraftig i fisket. Men tilbakegangen fortsetter.
[letsinfoup]Det er ikke vår feil, men vi må likevel stoppe opp og tenke, hva er det vi driver med? Hva er det som skjer?
Jeg vokste opp med lakseelv i hagen, kilenotrett i sjøen og tjente mine første kroner ved å sjekke kilenoten for min far. Jeg tjente mine første lovlige kroner ved å vaksinere smolt og senere fore oppdrettslaks ute i en norsk fjord. Det at jeg har vokst opp og sett laksen fra flere sider, er det noen kaller en underdrivelse.
Slutten
Kilenotfiske i Hardangerfjorden opphørte i 2007. Da hadde jeg allerede mange somre...