Taco-fredag: Jason Rolfe

Foto: Copi Vojta // illcentrifugal.com

I dag skal vi møte en mann som er fiskeguide, skribent og redaktør for et av verdens fineste fluefiskemagasiner. Han har en forkjærlighet for karper, fisketacos og Dungeons & Dragons. Aller helst vil han til Skandinavia for å fiske etter en fisk som har tatt tilhold i hjernen hans.

Taco-fredag er en semi-fast spalte der vi møter både kjente og helt vanlige fluefiskere som svarer på enkle spørsmål. PS: Det skal være koriander på taco!


– Hvem er Jason Rolfe?

Jeg er redaktør for The Flyfish Journal, pappa til en liten gutt som heter Carver, innbitt altmuligmann, sporadisk fiskeguide og elendig med hagle. Jeg har jobbet med et par podcaster. I fortiden (og forhåpentligvis i fremtiden) har jeg også ledet en høytlesingsserie kalt Writers on the Fly. Før jeg jobbet med fluefiske, ledet jeg et utdanningssenter for barn i skolealder fra økonomisk vanskeligstilte hjem og fra flyktninge/innvandrer-miljøer i Seattle. Jeg ble opprinnelig født i Tyskland (foreldrene mine var i det amerikanske forsvaret), men vokste opp i Washington State der jeg fisket laks og steelhead.

– Kan du raskt ta oss gjennom en fiskesesong?

Januar-mars: steelhead. April-mai: bass. Juni-august: ørret/karpe. September-desember: rype/fasan (muligens med et par steelheadturer). Der jeg bor i Washington, har vi anadrom cutthroat. Jeg fisker etter dem i Puget Sound, som i bunn og grunn er en slags fjord, året rundt.

– Hvordan føles vaktskiftet i det Hvite Hus?

Fantastisk. Oppløftende. Som om en blytung bør er løftet.

– Du har en greie for høytlesing. Fortell oss om podcasten din.

For meg er The Fly Tapes en mulighet til å nerde med andre skribenter: Forstå hva som engasjerer dem, høre om livene deres og finne ut hvorfor de skriver. Og selvfølgelig å høre dem lese stykkene sine høyt. Jeg har alltid likt høytlesinger og ville introdusere konseptet til et fluefiskende publikum.

– Hva er det beste med fluefiske?

Gleden ved nye suksesser. Jeg oppdaget for eksempel et nytt (for meg) karpefiske forrige sommer; Hele prosessen der jeg oppdager, pusler sammen brikker og til slutt fikser det og føler et snev av mestring – det er bra saker. Jeg har en tendens til å bli litt besatt. Karpene var spesielt interessante. De er tidevannsfisk, uten å holde til i saltvann.

– Og det verste?

Foto: Copi Vojta // illcentrifugal.com

Når du har trodd du har skjønt alt og skjønner at du tar feil.

– Vin eller øl?

Øl.

– Sigg eller snus?

Sigg, engang i tiden.

– Har fysiske medier en framtid?

Absolutt.

– Når spiser amerikanere taco?

Jeg mistenker at dette er en spøk og er litt redd for å svare. Hjemme hos meg lager vi dem til middag cirka én gang i uka. Kona mi og jeg har fått litt oppheng på fisketaco, og så har vi en thai food truck som lager noen ganske fantastiske thai-tacos. De «gode» tacoene ble populære her for kanskje tyve år siden. (Jason og konas fisketaco-oppskrift finner du nederst i saken, red.anm.)

– Hva irriterer deg mest?

Idioter.

– Hva gjør deg glad?

For øyeblikket, hvor mye oppdagelsen av Lego har endret livet til sønnen min. Han er besatt. Ellers: Når hunden min tar stand, å flyte ned en elv, bygge ting, lage mat – egentlig alt som visker vekk engstelsen for en stakket stund.

– Hva hører du på i bilen på vei til elva?

Dungeons and Dragons-podcaster.

– Hva er det vanskeligste med å være redaktør?

Å refusere tekster som har mye potensiale, men akkurat ikke passerer.

– Og det beste?

Å lese og publisere en tekst som synger.

– Hvem er inspirasjonskilden?

E. B. White

– Hva forbinder du med ordet «oppstrøms»?

Villmark.

– Drømmedestinasjon og hvorfor?

Et sted jeg kan fiske atlantisk laks – Canada, Island, Skandinavia, Russland. Jeg elsker anadrom fisk, og jeg elsker å svinge fluer. Atlantisk laks tatt tilhold i hjernen min. Jeg vil se hvor de bor, jeg vil lære hvordan jeg fisker dem, jeg vil fange en. Jeg har vært på Island, men fisket ikke laks mens jeg var der.

….

Jason og konas fisketacos

Tacoene våre er ikke spesielt fancy – Vi går gjerne for noen få ferske ingredienser i stedet for masse fyll og sauser og alt det der. Det viktigste er selvfølgelig god fisk. Vi bruker typisk torsk eller kveite fra Alaska, fordi det er den vanligste og beste muligheten her vi holder til, kuttet opp i terninger. Men enhver god, fast, hvit fisk (fisket på bærekraftig vis) duger.

Paneringen består av én del mel, én del hvitt rismel og to deler kullsyrevann med en klype salt. Jeg vet at det er vanlig å bruke øl, men vi har sjelden pils i huset, og kullesyrevann funker som bare det. Fisken får en lett sprøhet som er helt utrolig.

Varm opp litt vegetabilsk olje i en stekepanne. Den kan gjerne være litt dyp. Oljen bør være varm og fin, og det bør være nok til å dekke fiskebitene helt, selv om de flyter, fordi du vil kunne velte dem rundt. Dyp noen få biter i paneringsrøren, og prøv å ikke brenn driten av armene dine når du manøvrerer fisk in og ut av panna. Du bør steke fisken i flere omganger (steker du alle på en gang, kjøles oljen ned). Du ser når de er ferdige på fargen – du vil ha den nydelige, gylne brunfargen til fritert fisk.

Det er vel det når det kommer til fisken. Kona mi er en kompulsiv kjøkkenhage-entusiast, så på sommeren og høsten er vi så heldige å ha ferske grønnsaker til topping: tomater, kål (både fersk og syltet), vårløk, rødløk (både fersk og syltet) og paprika. Og tacoene er ikke komplette uten litt avocado. Og selv om jeg er en hvetetortilla-mann (noe som gjennom årenes løp har ført til opphetede debatter under steelheadfiske), så kan jeg håndtere maistortilla – på tross at de har en tendens til å smuldre opp.

Prikken over i’en: Yoghurt med litt limejuice, knust hvitløk og en klype salt. Litt queso. Og en chilisaus som svir barten av trynet ditt.

Enjoy!