Taco-fredag: Even Aas-Eng

Oppstrøms nye medeier har flere jern i ilden enn de orkene i Ringenes Herre som smir sverd for Saruman. Lenge før han var mediegründer og investor, stripet han imidlertid zulu silvere i Øversjødalen, jaktet med flue hjemme på Nesodden og håndfanget månefisker.

Taco-fredag er en semi-fast spalte der vi møter både kjente og helt vanlige fluefiskere som svarer på enkle spørsmål. PS: Det skal være koriander på taco!

– Hvem er Even Aas-Eng?

Stressa 42 åring med relativt store skaperevner ispedd et snev av bipolaritet og angst. Gift med Maria, bor i Oslo, vaktmester i en haug med oppstartsselskaper og investor på fritiden. 

– Du er opprinnelig fra Nesodden. Var det sjøørreten i Bunnefjorden som gjorde deg til fluefisker, eller kommer fiskeinteressen et annet steds fra?

Fiskeinteressen kommer nok fra min fars hjembygd Øversjødalen, et stykke villmark vest for Femund, sør for Røros. Som fireåring plasserte min far meg i båten på et fjellvann med en fluestang og det var vel sånn ca. det dummeste han kunne gjort! Jeg tilbrakte hver påfølgende sommer drivende over vannet med en Zulu Silver i enden av fortommen, som jeg stripet i overflaten med korte kast.

Hjemme på Nesodden fisket jeg stort sett alt som kunne fiskes både i ferskvann og i fjorden, og de fleste artene fikk jeg på flue. Men den mest minneverdige fangsten fanget jeg med hendene under en klassetur til Steilene. Under overfarten fra Nesoddlandet så jeg en stor finne som skar igjennom vannet, og jeg fikk kapteinen til å gjøre en liten detour. Noen minutter senere fikk jeg tak i ryggfinnen og heiste ombord en omtåket månefisk som hadde blitt tatt av Golfstrømmen. Mine klassekompiser synes sikkert det var litt rart at jeg visste at den fisken het Mola Mola på latin, men det var jo ikke rart i det hele tatt. 

– Ta oss gjennom en typisk fiskesesong.

Det går fort, dessverre.. Er jeg griseheldig, blir det en tur etter ørret i det store utland på vinteren, men det skjer ikke så ofte. Så åpner sjøørretfiske i Sverige 1. april og da blir det som regel noen fine helger på hytta med fiskeøkter før frokost og etter middag. 1. juni sitter jeg hvert år på kontoret og lurer på hvorfor i helvete jeg ikke befinner meg i en lakseelv, før jeg ender opp i min favorittelv i Sør-Norge, Orkla, rundt 15 juni. I juli får jeg forhåpentligvis til en tur til Øversjødalen og blir med far ut i båten, og så runder jeg av sesongen med en langweekend på Varangerhalvøya i august. 

– Laks eller ørret?

Det er et umenneskelig valg, men må jeg, så blir det laks. 

– Fortell oss om den råeste fiskeopplevelsen du har hatt.

Tidlig morgen for noen år siden i min favorittdel av Kongsfjordelva med enhånds klasse 7, flyt, 0,30 fortom og en liten Sunray. Veeeldig rolig sving på brekket, slurp bak den store steinen, bom stopp, storlaks! Jeg kjører laks rått og brutalt før jeg setter dem ut igjen, men det viste seg å være litt vrient i dette tilfellet… Jeg fikk den inn til land, men med vierkratt helt ned til elva, måtte jeg taile den i vannet og det fikk jeg ikke til. Laksen gikk nedstrøms, og til slutt endte vi opp like ved hytta hvor Maria lå og sov. Et primalskrik nådde gjennom veggene, hun skjønte tegninga og hoppet i vaderne. Noen minutter senere tailet hun en magisk vakker laks på ca 16 kg. Jeg har fått to skikkelig store laks, kona mi har tailet begge to, det er ganske magisk også.

Det er forøvrig ingen grunn til å flokke til Kongsfjord for å lete storlaks. For noen år siden startet de opp igjen med sjølaksefiske i fjorden, og etter det er det knapt tatt stor fisk i elva. Nitrist.

– Hva er det beste med fluefiske?

Perfeksjon. Når vær og vind er på lag, du leser elva riktig, kastet er perfekt, taket er 100%, kjøringa er selvsikker, landingen er skånsom og returen full av liv. 

– Og det verste?

All unødvendig tid som kastes bort på spising av mat, drikking av vann, søvn, pauser, kjøp av fiskekort, gåing/kjøring mellom fiskeplasser og handling. 

– Du er involvert i noen fiske-lodger. Kan du fortelle?

Even i sivil

Noen er vel å overdrive, men etter å ha vært stamgjest på Aunan (Vegard Heggems lodge i Orkla) i 15 år, så hadde jeg ikke noe særlig valg når Erik Lier spurte om jeg ville være med å videreføre norges beste lakselodge for fluefiskere. Så neste sesong åpner Grindal Salmon Lodge dørene til seks km med magiske fluevald i Orkla, det er en drøm å få være med på. Ellers har min kone og jeg også investert i en villmarkscamp som er under oppføring i Mongolia. Det er ikke primært en fiskecamp, men den ligger 50 meter fra elva og det finnes Taimen der, så jeg vet hva jeg skal gjøre når jeg er der!

– Hvordan gjør man et bra taimen-tilslag?  

Jeg tror det dreier seg om å mose til alt man har.  

– Hvordan ser flueboksen din ut?

Ørretboksene er proppfulle av fluer fra 35 år med fiske og mangler totalt struktur. Lakseboksene er stort sett fulle av fluer som aldri er blitt brukt. Jeg bruker sjeldent mer enn fem ulike mønstre i løpet av en laksesesong.

– Hvete-tortilla, mais-tortilla, taco tubs eller gode, gamle tacoskjell fra Old El Paso?

Mais-tortilla. Tacoskjell er djevelens verk.

– Øl eller vin?

Generelt sett for mye av begge deler, men aldri for mye når jeg fisker.

– Snus eller sigg?

Først var det sigg, så var det snus, så ingenting og nå er det litt sigg igjen.

– Hva irriterer deg mest?

Handleturen som jeg hvert år gjør på Berkåk på vei til Orkla. Tør ikke tenke på hvor mange fiskeminutter som har forsvunnet der de siste 15 årene selv om jeg nå har fått ned handletiden til under sju minutter hvis det ikke er kø.

– Hva gjør deg mest glad?

Den første storlaksen i juni som lar seg friste til et overflatebesøk for å inspisere en Sunray på et rolig brekk. Det er pur glede, eufori hvis den faktisk tar. 

– Fiske i lokalelva du kjenner som din egen bukselomme, eller utforske hvite flekker på kartet?

Har alltid hatt en voldsom trang til å prøve nye ting, og det gjelder innenfor fiske også. Men med begrenset tid til rådighet setter jeg nå veldig pris på elver og strekninger jeg kjenner godt. Spesielt når det kommer til laksefiske. 

– Har fysiske medier en framtid?

Ja. Oppstrøms er et veldig godt bevis på det, synes jeg, og det samme gjelder Filter Nyheter. Skal du først bruke 12 minutter av livet ditt på å lese om fremveksten av høyreekstremisme i Norden, kan det hende at mobil ikke er det beste verktøyet. 

– Hva hører du på i bilen når du kjører til fiskeplassen?

Håkan Hellstrøm live fra Ullevi.

– Hvem er forbildet/inspirasjonskilden?

Da jeg vokste opp, trålet jeg gjennom absolutt alt som var tilgjengelig av fiskelitteratur på den famøse “bokbussen”, ja, jeg er 93 år gammel. Favoritten var bøkene til Even Riise, den fluefiskende tannlegen fra Moss som etter hvert emigrerte til New Zealand. På grunn av hans bøker, kjente jeg til hver eneste lille myrpytt på Laksefjordvidda, noe som kom godt med da jeg lurte min far til å kjøre meg dit da jeg var 13. Han var også en foregangsmann i Norge når det gjelder C&R, og han fikk mye tyn for det husker jeg. 

– Hva legger du i ordet “oppstrøms”?

Håp. 

– Drømmedestinasjon, og hvorfor?

Alphonse Island, må få oppleve GT på flue og jeg hadde gitt min høyre arm, nei forresten, venstre ben for noen julidager i Alta.