Naturkatastrof

Lars Lenth betraktar Lysakerelva. // Foto: Joakim Andreassen

Er det egentlig litt ljug å si at man som intenst lidenskapelig fluefisker kan nyte turen bare for turens skyld?

Før, da jeg fisket mye mer enn jeg gjør nå, slo det meg stadig hvordan bøker, artikler og filmer om natur og villmarksliv generelt, og fluefiske spesielt, ensidig fremstilte livet der ute blant trestammene som noe kjernesunt, rent og «ekte». Livet i byen var falskt, bedervet og komplisert. Bare du kom deg ut i skauen, gjerne med fluestang i hånden, ville hverdagens små problemer fordufte, og den store oversikten, roen og harmonien komme sigende og ta bolig i kroppen.

Kända naturromantiker som Helge Ingstad, Peder Cappelen og Torbjørn Tufte sørget alltid for å legge inn en setning eller to om at det kunne bli «litt ensomt». Eller at de «savnet familien og venner». Men stort sett var bøkene deres panegyriske hyllester av hvor fantastisk, genuint og vakkert alt sammen var der ute i villmarken, mutters alene i en tømmerhytte på tundraen i Canada, sammen med bikkja på en stubbe i Østerdalen, eller i ensom majestet ved et elveos langt fanden i vold inne på Hardangervidda.   

FÖR ATT LÄSA DENNA ARTIKEL MÅSTE DU PRENUMERERA PÅ UPSTRMS+.

Du kan prova i EN MÅNAD för 5 KRONOR.

UPSTRMS+ kostar endast 49 kronor per månad. Eller så kan du stödja oberoende journalistik och köpa paketet som även inkluderar Skandinaviens finaste pappersmagasin. Du väljer.

Gå hit för att se olika alternativ, eller logga in här om du redan är prenumerant.

Vårt digitala abonnemang kostar mindre än en fancy kopp kaffe per månad och ger dig tillgång till alla nya artiklar och en rikhaltig arkiv om flugfiske och flugfiskekultur.

Har du inget konto? Skapa ett konto helt gratis här.

Genom att använda 1-stegsregistrering eller genom att skapa ett konto samtycker du till Oppstrøms AS sekretesspolicy.