Beinkalde forhold legger ingen demper på stemninga når to bergensere besøker røttene sine hjemme hos «Besta».
Sjøørretfiske i fjordene på Vestlandet kan være spektakulært. Høye fjell omkranser sjarmerende bygder og setter en helt spesiell stemning for fisket.
– Fjorden er som regel også generøs med fangsten, og årlig fanger vi store mengder fisk. Både stort og smått, sier Terje Haugen Lie.
Sammen med sin fetter Erik (Nødtvedt) har de hatt et helt spesielt forhold til Nordfjord. Hovedsaklig fordi deres mødre er født og oppvokst der.
– Det var her vi for første gang tok i en fiskestang, og jeg husker fortsatt hvordan «Besten» lærte oss å fiske med makk i den lille bekken bak huset. Det var her det hele startet, og derfor reiser vi ofte til Gloppefjorden for å fiske. Og ikke minst for å hilse på «Besta», forteller Haugen Lie.
Da de våknet en lørdag morgen og solen glimtet frem, så de at fjorden lå under et tykt lag med is. Ikke overraskende kanskje, siden det hadde vært -10 grader og vindstille den siste uken.
– Vi fant noen områder utover i Nordfjord hvor isen ikke hadde satt seg, og begynte å fiske. Eller rettere sagt: «Vi begynte å fryse».
Til tross for is i ringene, fastfrossede sneller, iskalde fingre og lekk vadebukse landet de greit med fisk.
– Turen vil nok ikke huskes for fisket sin skyld, men heller for gleden av å komme tilbake til røttene sine sammen med de du helst ønsker å være på fisketur med, avslutter Haugen Lie.
