Saker i «Motstrøms» er kronikker eller debattinnlegg. Alle meninger i teksten tilskrives forfatter, og er ikke nødvendigvis representativt for Oppstrøms-redaksjonen. Läs mer här.
Politikere som mangler kunnskap til å gjøre gode og tilstrekkelige vurderinger, er ikke uvanlig. Ei heller i Bardu. Datasentersaken kan fort ende opp som en historisk skamplett for kommunen. Med Barduelva og ørretstammen som de store taperne.
Den 19. juni i fjor vedtok kommunestyret i Bardu med 11 mot 8 stemmer en reguleringsplan som åpner for at Nordkraft kan etablere et gedigent datalagringssenter ved elvebredden på Straumsmo i Øvre Bardu.
Foruten en rødlistet art, omhandlet tre av klagene som kom inn i etterkant følgende: Støy, inhabilitet og påstander om en utløpt opsjonsavtale. Klagene ble ikke tatt til følge av kommunestyret, og i henhold til prosedyrene er nå saken sendt over til Statsforvalteren for videre behandling.
Elveøkologi, vannmiljø og en helhetlig vurdering av elva som et nasjonalt viktig ørretvassdrag ble ikke tematisert i det hele tatt.
Hvordan er dette mulig?
Statusen Barduelva burde hatt
På tross av kraftig regulering med varierende vannstand og områder som tidvis tørrlegges, har Barduelva lenge vært et attraktivt reisemål for fluefiskere.
Den stilleflytende perla har klart seg godt selv med dårlige odds. Det samme gjelder både ørret- og røyebestanden. Noe som nok må tilskrives forholdsvis lavt fiskepress og strengere krav til vannføring etter innføringen av vanndirektivet i 2016.
Siden da har også fisket blitt gradvis bedre, og i dag bør Barduelva betraktes som et av Norges beste ørretvassdrag – både på grunn av den sterke ørretstammen og elvas økologiske og økonomiske verdi.
Legger man verdivurdering i «Konsekvensutredning av vannmiljø» (M-1941) til grunn, fremstår det som åpenbart at Barduelva kunne vært klassifisert med «Stor verdi".
Likevel deles ikke tolkningen av mange politikere i Bardu kommune.
Ordfører for selvmotsigelser
Det aktuelle området som nå er tiltenkt datasenter har vært LNFR-regulert. I korte trekk skal slike områder skjermes for utbygging. Bebyggelse skal kun tillates hvis den er direkte knyttet til landbruk, natur, friluftsliv og reindrift. Et datasenter kunne ikke vært fjernere fra dette.
Kommunestyrets vedtak innebærer nå en omregulering av både jordbruks- og naturområder for å «flytte industrien til energien,» slik Nordkraft beskriver det. Kortreist norsk strøm til bruk i kraftkrevende næringsvirksomhet. En industri som ber om strøm tilsvarende halve Norges forbruk. Gjerne kreditert utenlandske aktører som Google og Meta. Eller TikTok, slik som på Hamar. På bekostning av natur som har stor betydning både lokalt og nasjonalt.
Bardu-ordfører Toralf Heimdal (Sp) var ikke blant de åtte som stemte mot omreguleringen. Det til tross for at han lenge var i tenkeboksen. Heimdal var hovedsakelig utrygg på hvorvidt et datasenter ville ramme det øvrige samfunnets kraftbehov, men lot seg til slutt overbevise.
Foruten å rope varsku om ukritisk kraftbruk fra datasentre i 2023, har Heimdal tidligere sagt at hovedproblemet med en omregulering til industriområde er at det som regel går på bekostning av jordbruksarealer. Tidligere i år uttalte han seg skråsikkert og feilaktig om at den største trusselen mot naturmangfoldet i Bardu er nedbygging av det norske kulturlandskapet. Det fordi «det er så lite dyr på beite».
Denne typen ytringer står i sterk kontrast til Nordkrafts planer om å legge beslag på store jordbruksarealer. Men Heimdal trenger heldigvis ikke å bekymre seg for at noe som helst gror igjen når han sier ja til å bygge ned 21 fotballbaner med natur og utmark.
Utilstrekkelig vurdering
Beslutningen hviler på en konsekvensutredning utført av Multiconsult på vegne av Nordkraft. Påvirkningen på vannmiljøet beskrives som midlertidig, med vekt på at påvirkningene vil opphøre etter anleggsperioden. Kritiske røster hevder imidlertid at rapporten underdriver risikoen og viser til forskning som dokumenterer langvarig utslipp av uønskede stoffer. Også flere år etter anleggsfasen.
Utredningen beskriver rent konkret at vannmiljøet kan bli påvirket gjennom økt tilførsel av partikler, næringsstoffer og organiske materialer fra avskoging og terrenginngrep, noe som kan påvirke økologisk tilstand, gyteplasser og biomangfold. Denne påvirkningen vil ikke bare gjelde lokalt, men hele elva nedstrøms. Likevel vurderes kun de nærmeste vannforekomstene som berørt, og føre-var-prinsippet er ifølge utredningen ikke aktuelt. Fordi påvirkningene vurderes som midlertidige, blir nemlig prosjektet unntatt fra vannforskriften.
Nødvendige tiltak for bevaring av og/eller reetablering av kantsone både for sidebekken Storbekkgrubba (som er gyte- og oppvekstområde) og Barduelva nevnes bare vagt. Til tross for at man vet at redusert/fjernet kantsone gir økt vanntemperatur, økt algevekst, dårligere skjulmuligheter for fisk og insekter, mindre habitat for insekter og fugl, mindre tilførsel av organisk materiale, økt erosjon, dårligere naturlig filtrering av overvann og dermed mer forurensning. For å nevne noe.
De langsiktige konsekvensene ble med andre ord fullstendig oversett i kommunestyret, og det er vanskelig å tro noe annet enn at dette stammer fra manglende kunnskap. Kunnskap som ikke kan erverves ved å skumlese en mangelfull konsekvensutredning. Ikke ulikt det NRK nylig satte fokus på.
Bærekraftig forvaltning, ringvirkninger og et (enormt) paradoks

For et par år siden ble fiskereglene i Barduelva strammet inn. Grunneierlaget innførte blant annet maksmål og bag limit for å verne om fiskebestanden. Økende besøk fra sportsfiskere med hovedvekt på fluefiskere har skapt positive ringvirkninger lokalt og bidratt til bedre fiskeforvaltning.
Selv om det fortsatt gjenstår en god del arbeid før man er på et internasjonalt nivå, ser man allerede at tiltakene sikrer bedre vilkår for fiskebestand, samtidig som det legger grunnlag for en bærekraftig utvikling av fluefisketurismen.
Andre steder i verden fungerer slike elver som svært viktige økonomiske ressurser for lokalsamfunnet, med stor betydning for alt fra overnattingssteder til lokale butikker og spisesteder. En liknende utvikling kunne vært en langsiktig kilde til verdiskapning for Bardu, og ikke minst en solid investering i økosystemet som attraksjon. Ikke ulikt det kommunen ønsker å oppnå når de saksøker staten for å oppnå økt selvstyre i Fjellstyre-saken.
Ved å tillate industribygging i et dynamisk økosystem og en naturperle med så høy naturlig verdi som Barduelva har, risikerer man å ofre ikke bare turismepotensialet, men også en evigvarende ressurs som kunne vært en økonomisk bidragsyter til kommunen.
I en tidsalder der så å si alle andre land anerkjenner verdien av å bevare verdifulle vassdrag som økonomiske og økologiske ressurser, går man i Bardu i helt motsatt retning. Samtidig som man krangler med staten om selvstyre av fjellet.
Paradokset er til å ta og føle på.
Uklok kortsiktighet
I tillegg til de bruksverdier, økosystemtjenester og samfunnsnytte den bidrar med, har naturen en egenverdi vi skal respektere. Samtidig beskriver Multiconsult planområdet som «uten sterke allmenne friluftsinteresser,» noe som støtter kommunestyrets vedtak. Naturens egenverdi reduseres altså i vedtaket til smuler. Noe flere andre fagfolk er totalt uenige i.
Elver er sårbare økosystemer der utslipp kan få fatale konsekvenser for både fisk- og insektliv. Å tillate industrivirksomhet nær et slikt sårbart økosystem, uten at føre-var-prinsippet legges til grunn, fremstår som både uklokt og kortsiktig.
Med tanke på det økonomiske potensialet og den økologiske verdien, burde heller vurderingene for slike inngrep inkludere en langsiktig, helhetlig tilnærming. I stedet risikerer Bardu kommune rett og slett å gi slipp på muligheten til å bygge opp en inntektskilde i en elv som, med bærekraftig forvaltning, kunne blitt en nasjonal attraksjon for fluefiskere. Samtidig som kommunen søker økonomisk vekst, går den potensielt sett glipp av verdien naturen kan tilby hvis den forvaltes med langsiktighet.
Etablering av datasenter i Øvre Bardu vil ikke bare være både en direkte og indirekte katastrofe fra et fluefiskeperspektiv. Det vil også være å ødelegge bakgården til mange som bor der, samt innbefatte en risiko for å fjerne hele livsgrunnlaget for de som driver gårdsvirksomhet i området. For ikke å snakke om å ta bort generell rekreasjonsverdi for alle andre interessegrupper som ferdes i området – det være seg med kikkert, soppkurv, jaktrifle, eller i form av småbarn i besteforeldrenes fotspor.
Datalagring i bakslengen
Som fluefisker sliter man ofte med at man setter flua fast i greiner i bakslengen under kasting.
Det kan selvsagt være frustrerende å klatre i tynne trær etter flua, men det hører liksom med. Som en del av pakken med frisk luft, fuglekvitter og elva som lever. Insektsliv og fiskeoppførsel som skal samsvare med vær og vind. En pandoras eske med en forførende og mystisk uforutsigbarhet.
For oss er dette umistelige verdier.
Spørsmålet er bare om Bardu kommune skjønner at de er i ferd med å gjøre seg selv en gigantisk bjørnetjeneste, før en fluefisker setter døgnflueimitasjonen sin fast i et datasenter?