At Island huser sjanser for godt tidligfiske er ingen hemmelighet. Nettopp derfor valgte Kristoffer Jensvold og Stian Larsen seg for å i fjor prøve lykken et godt stykke utenfor Trøndelag.
Den trønderske duen hadde booket billige flybilletter til det tidlige mai-fisket, i håp om å tjuvstarte sesongen med de massive klekkingene som sagaøya er kjent for.
– Kildeelvene holder jo en jevn temperatur året rundt og de bidrar til et rikelig matfat for fisken, noe som gjør ørretene feitere enn de vi vanligvis ser i Trønderland, forteller Jensvold.
Artikeln fortsätter under bilden.
Treg start i Island-klassiker
De startet fisket med noen lange dager ved Thingvallavatn på jakt etter den berømte Istidsørreten.
– Etter at rettighetene til de beste beatsene i vannet ble solgt til rike hotelleiere, ble prisene for fiskekort alt for dyrt for vår smak og lommebok, sier Jensvold.
De valgte derfor å fiske hovedsakelig i nasjonalparken som ligger i nordenden av vannet.
– Noen tusen kast senere og kun én fisk i håven, ble vårt Thingvallavatn-kapittel avsluttet, og vi bestemte oss for å finne rennende vann.
Lokale elvetips
Jensvold forteller at lokale islandske fluefiskere er hyggelige folk som villig delte tips til hvor de burde dra.
– En hyggelig mann ved navn Eidur fortalte oss om knallgul feit ørret og store stimer med røye som vandret nedstrøms på denne tiden, samt at fiskekortet kostet en brøkdel av hva de gjør på øyas mest kjente elver.
Artikeln fortsätter under bilden.
Nydelig avslutning (på flere måter)
Den første dagen ved elva ble de møtt av turens første store klekking. Fjærmyggklekkere og vårfluepupper i vannfilmen lovet godt og da de fant syv steady røyer som stod sammen i ei bakevje. Trua kom endelig tilbake.
– De gyldne ørretene Eidur pratet om dukket opp på ettermiddagen og når kveldslyset satte sitt preg på himmelen. Større og sterkere fisk viste seg frem, og da vi endelig gav oss for kvelden hadde tre feite ørreter på mellom to og tre kilo hilst på oss. Vi fant det Islandske gull til slutt, avslutter Jensvold.
Døgnfuglene har snekret sammen en finfin snutt som skaper varme i påskekulda. De har definitivt hevet seg noen hakk fra tidligere produksjoner, og vi trekker spesielt frem den nydelige Håvard Stubø-imitasjonen helt på slutten.
