Noen fluer bare har det. På gata kalles det swag, i fluebinding stuk. Fluer som har et særpreg det rett og slett lukter omega-3 av.
En grå, deprimerende novemberdag høsten 2019 ble jeg sittende i en tung skinnsofa i Nydalen i Oslo. Foran meg sto en Mac, og på skjermen rullet det bilder av skamløst fin natur, elvestrekninger som fikk hårene på armene til å reise seg, og store anadrome regnbueørreter i nevene til Rolf Voergård og Svein Røbergshagen. Likevel skulle det vise seg at det var noe helt annet som fikk hodet mitt til å spinne. Macen tilhørte Svein, og bildet som fikk tiden til å stoppe var av en flue.
Kilowatt var tidligere et dystert ladet ord i mitt vokabular, ensbetydende med strømregninger og debet på konto. Men fra den dagen fikk ordet en ny betydning. Steelheadflua som er så stygg at du umiddelbart får trua på den. I hvert fall jeg.
Materiallista er av den enkle sorten, og ideen om at form følger funksjon har to streker under svaret. Det marabou-bevegelige flashet, en 90-graders jig-krok fortynget med dumbbell-øyne, gjør at flua jokker seg gjennom strømmen på forførende vis.
Frihet via shanks
Da jeg ved en tilfeldighet kom over Jig-shanks fra Spawn Flyfishing på...