Røbergshagens søken etter våte røtter på Hardangervidda

Når skumringen tegner nutene i klare konturer, begynner den gyldne timen på Hardangervidda. Stor fisk kan sige mot utoset. // Foto: Svein Røbergshagen

I filmen Fluefiske til fjells gjorde Svein Røbergshagen (og co) i sin tid i ytterpunktene av Hardangervidda, men på sentralvidda har han kort fartstid. Det er nå i ferd med å endre seg, og vi tok oss en prat med Svein om både naturen på vidda, bruk av klassiske ørretfluer, og refleksjoner om livet som voksen fluefisker generelt.

– Det er virkelig verdifullt å kunne fiske på sentralvidda med de samme folka som jeg fisket med da vi laget Fluefiske til fjells.

Han karakteriserer det å endelig få prøve dette høstfisket som en opplevelse han håper å gjenta fiskerlivet ut.

– Sterk og storslagen natur først og fremst, med stein- i alle mulige størrelser og former og over alt. Som kastet rundt i terrenget, og kanskje slik de har ligget siden siste istida. Det er lav, lyng og vier og ingenting mer. Kanskje gjør skrinnheten sjela di litt naken, du må i større grad enn andre steder finne ut hvordan naturen snakker til deg- om du har antenner for denslags. Jeg bruker mye mer tid på å lese linjene i terrenget og se på konturene av store steiner som ser ut til å balansere på et merkelig vippepunkt, enn jeg har flua i vannet, forteller Røbergshagen ivrig.

(saken fortsetter)

For å lese denne saken må du abonnere på «Print + digital» eller «Digital».

Det billigste abonnementet vårt koster det samme som en kaffekopp i måneden, og som abonnent støtter du viktig journalistikk om villaksen.

Gå hit for å se ulike alternativer, eller logg inn her hvis du allerede er abonnent.