The mighty Missouri. // Foto: Jazz & Fly Fishing

Reisebrev 5 – Hybris i Missouri

Der Håvard prøver seg på helt vanlig nordnorsk tørrfluepresentasjon i en flomstor Missouri. Det går sånn passe.

Vi trodde vi hadde vært borti det meste innen tørrfluefiske etter ørret. Men fisket i Missouri ligner ikke på noe jeg har prøvd før. Missouri er ei diger elv, noe ala Vorma, Målselva eller Tana. Og den er fullstendig stappfull av ørret. Klekkingene er helt utrolige, skikkelig vegg-til-vegg-teppe, og alle insektene er bittesmå. Ei vårflue på krok 14 er et kjempestort insekt i Missouri.

Craig, Montana har 40 fastboende og tre digre flyshops, en restaurant og en bar. Masse guider, masse svære biler og masse driftboats. Vi møtte John, som eier Headhunter’s fly shop. En bunnsolid fyr som tok to dager fri fra jobben for å vise oss fisket i Missouri.

Going native: (idiomatic) To adopt the lifestyle or outlook of local inhabitants. // Foto: Jazz & Fly Fishing

Flomstore Missouri River

Vannstanden var svært høy, så John insisterte på at vi måtte fiske fra båt. I Montana er det forbudt å gå langs elva på privat grunn. Dette håndheves strengt, og man hører masse historier om folk som har møtt på grunneiere med skarpladde våpen og sikringa av. Det er imidlertid mulig å gå i selve elva, ettersom elvebunnen er offentlig eiendom. Men med så mye vann i ei så stor elv er man sjanseløs. OK. Mer sjarkfiske.

«You’re never gonna catch anything with that cast”. John var nådeløs. Jeg prøvde meg på en helt vanlig nordnorsk tørrfluepresentasjon. Lot et 15-20-meters kast dale pent ned på vannet et par meter oppstrøms fisken – eller fiskene – det var minst fem ganske store ørreter som stod tett sammen og maskinvaka på krok 18 døgnfluespinnere, klint inntil elvebredden. Det ble raskt tydelig at John hadde rett. Standard nordisk tørrfluefiske funker overhodet ikke på flomstore forhold i Missouri River.

Det klekkes. // Foto: Jazz & Fly FIshing

Det er ikke flua som er problemet, det er flytet

Etter ei stunds fomling krøp jeg til korset og spurte John om hjelp. Han sa omtrent det følgende: 1. Kast kort og hardt, bortimot rett nedstrøms. Flua skal ikke lande mer enn 20 cm oppstrøms fisken. 2. Ikke skyt line i det siste kastet, da ender det med at fortommen kommer før flua, og da tar fisken aldri. 3. Fortommen din er aaalt for lang, og det gjør at du ikke treffer nøyaktig nok – fisken henger i vannet 2 cm under overflata, så den ser bare et bittelite område. Dessuten får du trøbbel med striping pga alle mikrostrømmene på kryss og tvers. 4. Det er nesten aldri flua som er problemet, det er flytet. Når du har fått 100 gode flyt over fisken kan du vurdere å bytte flue. Du har enda ikke fått ett eneste godt flyt over fisken.

OK. Bratt læringskurve, omrigg. Kamera som ruller, stor fisk. Svett i nakken. Så «I like that cast» fra John. Skloupp! Flua går ned på høykant, og en ursterk, 100% vill regnbueørret på typ 1,2 kg er plutselig 1 meter oppe i lufta. «See? You’re doing it, man».

Alle foto: Jazz & Fly Fishing

Amerikansk villmark

I løpet av de neste to dagene kom vi sakte, men sikkert inn i gamet. Vi byttet på å fiske og filme. Alle fikk store og vakre fisker, både brunørret og regnbue. Flere «twenty inch trout». Sola skinte hele dagen, og det smellvakre westernlandskapet bugnet av dyreliv. Hjort og rådyr overalt, digre pelikaner og ørner, alle mulige småfugler. Konserten på Craig Taphouse gikk kjempebra, flow igjen. Nye og gamle fans. Det var i det hele tatt ikke mye å klage på. Craig, Montana anbefales på det varmeste.

Whitney, som rodde den andre båten, er sju ganger verdensmester i speykasting, og vi klarte ikke å motstå fristelsen til å lære henne litt om shadowcasting. Tror det kan bli et morsomt klipp, vi får se. Nå er vi på vei til Ennis, Montana. Vi satser på å få kasta litt i Madison River før vi spiller på Burnt Tree Brewing. Så er det Henry’s Fork.

(Har du gått glipp av tidligere reisebrev? Du finner resten her.)

Min handlekurv Close (×)

Handlekurven din er tom
Bla gjennom sortimentet