I en tidsalder der forbruket er fullstendig ute av kontroll, er det alltid befriende å se ekte nisjehåndverk. På Vang i Hedmark lages det sjelfulle produkter mens vinteren herjer på sitt verste.
Det blir mer og mer vanlig å bytte ut tradisjonelle trehåver med håver laget av metall. Noen ganger også karbon. Døde materialer hentet opp fra et krater i jorda. En del av en syklus som ikke er bra for jordkloden.
Er du derimot som Larry David, en som virkelig respekterer tre, så vet du at trehåver fremdeles er de aller fineste. Noen er også i smykkekategorien, og i et gitarmakerverksted ved Mjøsa skapes det magi.
Vi tok oss en prat med de som står bak prosjektet:
– Hvem er Trygve og Glenn i Team Ulvehyl?
Trygve Johanessen (TH): Gitarbygger på 60 år. Begynte å lage gitarer sånn omtrent for ti år siden. Grunnen til at jeg begynte med dette, var fordi jeg kjørte litt for hardt med jobb, eget firma, mange ansatte osv. Firmaet som var innen finans og økonomisk rådgivning gikk veldig bra. Møtte plutselig veggen, og alt sa stopp. Brukte derfor gitarbygging som terapi da jeg er gitarist og veldig glad i gitarer og trearbeid.
Glenn Hole (GH): Glad gutt som har sansen for natur, ørret og livet på landeveien. Frihet er viktig. Fisker helst med ei gammal Hardy-snelle på stanga, sjøllaga fluer og en fin egenprodusert håv på ryggen. Liker vårfluer bedre en døgnfluer og vil helst ha elva for meg selv. Er også over gjennomsnittet glad i gamle trebåter, og er hyttesjef på @roklubbenstart.
Glenn Hole (t.v) og Trygve Johannesen er håvmakere med en forankring i det tradisjonelle. // Foto: Anders Dal Eriksen / Adrian Johannessen Hole
– Hvorfor akkurat håver?
TJ: Glenn og jeg har kjent hverandre siden han ble født, så vi har selvsagt fisket mye sammen. På en av turene begynte vi å snakke om håver og hvor fint det hadde vært å lage en fin trehåv. Etter litt drodling og idéutveksling lagde vi de første tegningene. Som luthier hadde jeg samlet meg opp litt forskjellig trevirke, og kjenner godt til egenskapene på forskjellige tresorter. Til håvene bruker vi edeltre (hardt treverk) av både norske og mer eksotiske treslag. Alt av utenlandske tresorter er selvsagt sertifisert, så vi er ikke noe trussel mot regnskogen. For øvrig bygger vi også treskrin til f.eks. oppbevaring av sneller eller annet fiskeutstyr.
GH: For meg ligger motivasjonen i det å få jobbe med trevirke, vare kreativ og skape noe vakkert.
– Hvorfor heter dere egentlig «Ulvehyl»?
TJ: Det var et navn jeg tok i bruk da jeg begynte å lage gitarer sånn omtrent for 10 år siden. Det er registrert i Brønnøysund som Ulvehyl Gitarer, og jeg eier også domenet ulvehyl.no. Syntes navnet passer fint på en håv også, og Glenn var enig – så da så vi ingen grunn til å endre det.
– Hva tar mest tid i livet; håvhåndverk eller fluefiske?
GH: På vår, sommer, høst og tidlig vinter fiskes det uten tvil mest. Håvmakeriet er noe vi driver med på vinterstid. Det er fint å pusse tre og drømme seg bort til diger trutta.
– Og hva krever mest tålmodighet?
GH: Hmm. Godt spørsmål, og man kan nok enkelt sammenligne fluefiske med det arbeidet vi gjør med håvene. Tålmodighet er uansett en god egenskap.
– Når det ikke lages håver, hvor drar dere med fluestang, og hva fiskes det etter?
GH: Vi liker begge to å farte rundt og bruker ofte bobil. Liker oss også godt i telt på fjellet eller inne i skauen. Jeg liker å starte på Sørlandet om våren og beveger meg høyere og lengre nord ettersom sommeren kommer. Har hytte oppi Gudbrandsdalen og fisker en del der også. Vi fisker også en del sjøørret i Danmark sammen, i forkant og etterkant av sesongen. Og en del laks i Trønderlag og nordafor. Det ble ikke Kola i fjor, men blir nok tur så fort det lar seg gjøre. Begge har tilhørighet til Rena og har fisket elva mye opp gjennom åra, men nå synes jeg personlig det er for mye folk der.
– Noen av håvene deres har en litt utradisjonell håndtaksutforming. Hva er tanken her?
GH: Vi lager en del forskjellige håver, men den med bøyd skaft var i hovedsak noe vi gjorde for å utfordre oss selv og lage noe som var litt annerledes.
– Hvor lang bruker dere på å lage én håv?
GH: Hvor lang tid kommer an på litt forskjellig. Håvtype, materialvalg, pynt, størrelse, hvilket nett osv. Det varierer veldig, men man kan si at det tar en hel del timer.
– Ikke minst; hva koster det for menigmann med en Ulvehyl-håv?
TH: Prismessig ligger det nok fra 2000 kroner og oppover. Det varierer også veldig, og kommer helt an på ønsker kunden måtte ha.
