Det finnes folk som vada dypere, kastet lengre, fiska mer, bandt mye mer kompliserte og fotogene fluer, men det finnes ingen som formidlet bedre og delte like mye fiskeglede.
Pål Krogvold gikk bort like før jul, etter en tids sykdom. Med ham har vi mistet Norges største fluefiskeinfluenser. Pål var influenser i flere tiår før ordet var tatt i bruk. Hans enestående fiskeglede og formidlerevne har preget norsk fluefiske i en mannsalder. Pål var den første til å skrive engasjerende og lettfattelige bøker og artikler om moderne fluefiske og moderne fluebinding på norsk. Engasjerende, enkelt og ribba for alt unødvendig, formidlet han fluebinding og fluefiske med tekst og tegning på en måte som bidro til å hekte folk for livet. Det er imponerende å klare å formidle på en sånn måte, uten å skryte, uten å gjøre det kjempekomplisert og utilgjengelig. Pål var usedvanlig ivrig, kunnskapssøkende og nysgjerrig i sin tilnærming til fluefiske. Det preget ham gjennom hele livet.
Pål var den som brakte imitasjonsfluefiske ut til den jevne norske fluefisker, og introduserte oss for det som nå er helt uunnværlige fiskefluer. For mange av oss er Pål synonymt med kunnskapsbasert fluefiske og fluemønstre som «Spent spinner», «Dynamitt», «Palmermygg» og «No hackel». Det skal godt gjøres å finne en fluefisker som ikke har dette i flueboksen sin nå. Pål har garantert uoffisiell norgesrekord i fluefiskeforedrag, han reiste land og strand rundt med mer eller mindre samarbeidsvillige lysbildeapparater og trollbandt fluefiskere på en måte som svært få klarer. Påls mange bøker, artikler og foredrag reddet mange av oss fra å gi opp ørretfiske. Uten Påls bidrag ville norske fluefiskere ha fiska mye dårligere og opplevd langt mindre fiskeglede. Vi ville stått der med rare fluer og ingen hadde fått til et reach-cast før tidligst i år 2000.
Det er imponerende å klare å formidle på en sånn måte, uten å skryte, uten å gjøre det kjempekomplisert og utilgjengelig.
Han var seriøs helt inn til beinet, det var ikke noe slinger i valsen eller rot i basaren. Men det var heller ikke spor av jåleri eller selvhøytidelighet. Det er få forunt å beholde lekenheten og gleden i en hobby gjennom hele livet slik Pål gjorde. Han hadde en glede over det å fiske som var smittsom. En glede som rett og slett er blitt en mangelvare. Det er ikke ofte man får møte mennesker som sprer så mye glede og entusiasme som Pål gjorde. Han var aktiv i kurssammenheng i en årrekke, og ledet an både hva gjaldt stangbygging, fluebinding og etter hvert også kanobygging. Pål la heler aldri skjul på at han sto i gjeld til de han anså som sine læremestre, enten det var Odd Hagen og Leif Johansen, eller amerikanerne Dough Swisher og Carl Richards.
Pål var en sånn venn som alltid hadde noe å se frem til, noe å glede seg til. Han hadde en fantastisk nysgjerrighet og en kunnskapsbasert tilnærming til alt han drev med. Han gjorde ikke ting bare «litt», han gjorde det ordentlig. Han målte fiskesene med mikrometer og brukte tid på å måle knutestyrke med vekter for å finne beste materialer og beste knuter til fortommer. På den måten bygde han det beste oppsettet for den ene eller andre presentasjonen, der andre bare kjøper fortommene ferdige med det kuleste navnet.
Det finnes folk som vada dypere, kastet lengre, fiska mer, bandt mye mer kompliserte og fotogene fluer, men det finnes ingen som formidlet bedre og delte like mye fiskeglede. Pål hadde en helt enestående evne til både tilegne seg og dele kunnskap. Måten han formidlet på reddet mange av oss fra pinlige blindspor på fluebinderrommet. Blindspor som brente vinger på imitasjonsfluer. Man kan jo hevde at vi hadde hatt bedre fiske i enkelte elver uten Påls bøker og artikler, på grunn av økt fisketrykk, men det er en feil slutning. Pål var også en ivrig naturverner og en av de store pådriverne for vern av vassdrag, fang og slipp og bærekraftig høsting. Påls bøker og artikler om fluefiske har utvilsomt reddet enorme mengder fisk fra å havne i komposten etter et lengre opphold i en fryseboks.
Pål så alltid fremover og mente alltid at den beste fisketuren var den neste.
Han dro på ordentlig lange turer til ordentlig øde steder, delte sine friluftslivserfaringer og lærte mange mye om friluftsliv også. Når mange av oss på forsommeren syntes det var litt tidlig å telte i Østmarka, lå Pål på vidda på Kolahalvøya på andre uka. Alt du kan se på sosiale medier om fluefiske i dag gjorde Pål på 80-tallet med én hånd i lomma. Når andre syns de er blitt for voksne til å padle i Atna eller prøve seg på en ny fisketeknikk, sov Pål i bunnen på en kano i sumpene i Everglades nasjonalpark i Florida for å være på plass når forholdene var som best. Når andre syns det er litt strevsomt å prøve en ny fiskeplass i tilfelle det er vanskelig å få parkert, ble Pål vekket i nevnte kano av at en alligator skumpa borti kanoen. Lidenskapen han hadde for padling har nok medført at det ligger kanoer på lur under snøen i hagen hos mange ivrige fluefiskere, og uten hans vilje til å dele kunnskap, hadde de fleste enten padlet med feil teknikk eller rigget kanoen suboptimalt for fluefiske.
Pål hadde alltid noe på gang, enten ideer til et fluemønstre, spennende reiseplaner eller testing av utstyr eller teknikker. Pål så alltid fremover og mente alltid at den beste fisketuren var den neste. Hvis man var på kanotur på Kolahalvøya og hadde dårlige forhold, var svaret på utfordringene som følger: Neste år drar vi to uker før og blir tre uker lenger. En helt fantastisk ide!
Han tok fluefiske seriøst, men lekte allikevel. Det var enormt mye glede i fiskingen hans selv etter mange tiår som svært aktiv. Han var en usedvanlig dyktig fluefisker og en enestående formidler. For vår del var han først og fremst en svært god venn, et skikkelig lyspunkt i tilværelsen, en som interesserte seg for livene våre og ga oppmuntring. Fisketurer sammen med Pål var noe helt for seg selv. Det å få oppleve den gleden, nysgjerrigheten og arbeidsviljen på fisketur er noe vi virkelig kommer til å savne – men som vi også bruker som en rettesnor for eget fiske.
Det er få forunt å kunne spre så mye munterhet over en Snickers under en presenning i 4 varmegrader og kuling fra nord. «Det er 4C og hard vind, men det kan bli bra til kvelden, og i morgen, da, da blir det helt sikkert bra!».
Hvil i fred Pål, og takk for alt du bidro med.
