På merdekanten med Lenth

Uke 48

Foto: Tommy Andresen

Under finner du den ferskeste posten. Scroller du lenger ned, finner du poster fra tidligere uker.

Oppdrettsbransjen har sin egen vennligstemte blogg på iLaks.no. For å opprette en slags balanse, lanserer vi også en slags blogg for leserne våre. I «På merdekanten med Lenth», fungerer Lars som Oppstrøms’ helt egne akvakultur-kommentator.

Uke 48

Handelands kreative regnestykke

Alternativ oppdrettsteknologi kommer som ei kule, og gamlegutta skjelver i buksene. Yndlingsbloggen min, Ilaks, velger å videreformidle professor Sigurd Olav Handelands kreative regnstykker om hvor miljøfiendtlig landbasert oppdrett er, men glemmer i farten å nevne at fyren er daglig leder i Sagafjord Sea Farm og styremedlem i Aqkva A/S, noe som kanskje, muligens, i noens øyne, kan være en indikator på at fyren ikke er 100 % objektiv.

Handeland trekker noen hårreisende tall opp av hatten, og hevder blant annet at planlagte landbaserte smolt-prosjekter vil kreve energi «tilsvarende 6 Alta-kraftverk» – en kjapp seksdobling der, altså, ifølge Ole Fredrik Skulstad i BioFish, som faktisk driver med landbasert oppdrett av smolt. Neste gang jeg hevder at 5,3 milliarder laks dør hver eneste dag i åpne merder av skjørbuk, engelsksyke og korona, forlanger jeg å bli hørt.

Sørgedag for statue-aficionados i Sogn og Fjordane

Ellers en trist uke for kunstelskere generelt, og statue-aficionados spesielt. En av Norges desidert teiteste og mest skamløse menn, den gamle kommunisten og bassisten Ola Braanaas, mangemilliardær og eneeier av Firda Seafood, truer med å flytte fra Gulen til skatteparadiset Bø i Vesterålen, «Norges Monaco», i protest mot at han må betale litt mer formueskatt til fellesskapet, nærmere bestemt 0,25% mer.

Han vil, som han selv sier: «dempe byrden på livsverket og lokalsamfunnet i Gulen». Det gjør meg bekymret. For hvem nå ta på seg oppgaven med å plassere ut refuserte kongestatuer i naturen Sogn og Fjordane fylke?


Les Lenths rapporter fra tidligere uker under:

Uke 46

HI-direktør Sissel Rogne skal slutte i jobben, så nå drister hun seg til å si at laksenæringen må få ned «det økologiske fotavtrykket» før den kan vokse.

Sjefen i Sjømatrådet, miljøkrigeren Geir Ove Ystmark, er ikke enig: «Man må se ulike bærekraftmål i sammenheng. Vi må øke matproduksjonen i verden og samtidig ta ned klimaavtrykket», sier han. «Da må vi ha en vekst i denne næringen for å kunne redusere klimaavtrykket.» 

Ok? Hva er logikken her, Ystmark? At vi må produsere mer laks fora opp på soya og småfisk fra Sør-Amerika, og frakte mer fisk med fly til Japan og Kina for å redusere det generelle klimaavtrykket? 

Og har ikke Ystmark fått med seg at det ikke er klimaet som er hovedproblemet med lakseoppdrett i sin nåværende form, men at det er lokal forurensing (utslipp, luseproblemer og rømminger) og hårreisende dyrevelferd?

Dum eller kynisk? Umulig å si. Kanskje begge deler. Antakelig bare oppsiktsvekkende kynisk.      

Uke 42

Midt-norsk havbruk, selskapet som flyttet inn da Brødrene Vega forsvant, er inne i en dårlig stim om dagen. Først rømmer «i underkant» av 39 000 laks på 4,5 kilo fra lokaliteten i Lekafjorden (flaks at det var i underkant, tenk om det hadde vært i overkant, da ville jo hele Helgelandskysten vært full av rømt oppdrettslaks).

Så, bare et par uker senere, har de «mistanke om ILA» på naboanlegget deres på Kvalrosskjæret, en lokalitet med 630 000 fisk med en snittvekt på 4,5 kilo.

Salige Torvald og Gunnar Vega lot i sin tid flere hundre tusen sjuke og luseskadde fisker rømme ut i det store Blå for å slippe bryderiet med rapportering, bøter, opprydding, destruering osv, men det var jo fiksjon. Noe sånt ville heldigvis aldri skjedd i den virkelige verden.

Uke 37

Da har det skjedd igjen: Stor rømming av laks på 4,5 kilo. Men slapp av, selskapet har satt ut gjenfangstgarn, så dette er ikke noe å bekymre seg for.

Oppdretter Frank Øren i Lekafjorden føyer seg inn i en fin tradisjon når han velger å se på rømmingen som en mulighet snarere enn et problem. Lokale fiskere tilbys 250 spenn per laks, og fiskeren får beholde fangsten! «Laksen er uten lus og har aldri vært behandlet med antibiotika. Med en snittvekt på rundt 4,5 kilo, er dette fantastisk matfisk», sier Øren i en pressemelding. 

Dette var raust av Midt-Norsk Havbruk. Og fint at de informerer om antibiotika – som ifølge næringen selv ble faset ut for over tjue år siden. Litt snodig er det at de må vente to uker før de kanskje finner ut hvor mange individer som stakk, men det er ikke lett å ha full oversikt over hva som svømmer rundt i en merde. Den har tross alt en diameter på over seksti meter. 

Aggro-størje i Bømlo

De enorme merdene er nok også grunnen til at Lingalaks i Bømlo kommune ventet i halvannet døgn før de fanget og avlivet en sulten makrellstørje som var frekk nok til å «torpedere» nota i forrige uke.

Flaks at ingen lakser rømte – de har ikke fanget noen i gjenfangstgarna – og flaks at den aggressive størja bare ville spise makrell som mesket seg med laksebæsj og forrester utenfor merden. Og jeg skjønner godt at daglig leder syns det er urettferdig at de ikke får lov til å gå på hjortejakt med harpun.


Uke 36

Den tidligere ordføreren i Hamarøy er forbannet på havfarmen til Nordlaks fordi dødeligheten ligger på rundt tjue prosent.

Det skjønner jeg godt når man sammenlikner med dødeligheten i tradisjonelle merder – som er på rundt tjue prosent. Han skal ikke anmelde dem, han bare vurderer å gjøre det.

Ellers: Et slag under beltestedet fra kommunist og økonomiprofessor Ulltveit-Moe her. Ifølge fiskeripolitisk talsperson i AP, Cecilie Myrseth, ville Arbeiderpartiet stemt mot grunnrenten uansett – helt uavhengig av hva lakselobbyen driver med.

Det sier seg selv: det er jo helt urimelig at oppdretterne skal betale noe som helst for å harve over allmenningen. De driver jo ikke med lakseoppdrett for å berike seg selv, de gjør det for å skape arbeidsplasser og sikre lys i husan i grisgrendte strøk.

Dette er smålig, Ulltveit-Moe. Du er bare misunnelig. Er det forbudt å gjøre det bra i dette landet?     


Uke 34

En av Norges rikeste og mest skamløse menn, Gustav Vega Witzøe, er fornærmet fordi han kanskje må betale 0,5 prosent i formueskatt. Ikke fordi han ikke vil betale skatt, men fordi det visstnok favoriserer utenlandske eiere.

Onde tunger vil hevde at dette er i overkant frekt fra en fyr som har tjent seg ekkelt rik på å forsøple folkets fjorder og havarealer – uten å sone en dag i fengsel eller betale en eneste krone i erstatning.

kommer det fram at SalMar aldri har skrevet noen avtaler eller kontrakter med de utenlandske trailersjåførene som frakter laksen deres til kontinentet.

Ett av selskapene som kjører for SalMar AS er Intercargo Scandinavia, hvor ansatte nylig fortalte at de får rundt 25 kroner timen mens de frakter fisk i Norge. Men får det noen konsekvenser for Brødrene Vega? Neppe.  

Men hei, hvem klager over 25 kroner timen når man får en bit julebrød, litt røkelaks, eggesalat og en pose twist i julepresang? Tommelen opp!

***

Oppstrøms har vært så elskverdige at de rydder plass for å la meg tulle og tøyse med lakseoppdrettsbransjen, eller Brødrene Vega, som jeg kaller dem. Det er viktig å presisere at alt jeg skriver her, er mine egne villfarelser, det blir subjektive påstander og insinuasjoner, etterretteligheten kommer til å bli lav, og du gjør lurt i å ta alt du leser, med en solid klype salt.

***

Denne saken er en del av høstens nettsatsing. Grundig journalistikk om villaksen er viktigere enn noen sinne. Vil du støtte arbeidet vårt, kan du tegne abonnement her.