På brekket #14: Krympet laks, wokeism i Tana og adjø til Fluefiske Norge

På brekket #14
Barth Eide har ifølge Redd Villaksen dælja en stor spiker inn i kista til Tana-laksen. // Illustrasjonsbilde: Joakim Andreassen

Velkommen til ukas temperaturmåling av (fluefiske)miljøet. Det være seg nyheter, nye filmer, sladder, utstyrsnytt eller bare tilfeldige greier. På brekket finner man så mangt.

På brekket #14 inneholder laks som krymper, woolly buggers, wokism i Tana og vår (andre) fallout med gubbeveldet i Fluefiske Norge. Dessuten: Stephen Malkmus og den legendariske surferen Miki Dora.

Sorry honey, I shrunk the salmon

Mellom 2004 og 2005 stupte størrelsen på laksen som returnerte til elver sør for Troms. I Sør-Norge var reduksjoenen så dramatisk som 36 prosent. Nå knytter forskere ved NORCE endringen til en sviktende havstrøm. En svært viktig strøm av kaldt vann fra Arktis ble sterkt redusert like i forveien. Vannmassene inneholdt mat for laks og andre fiskearter. I tillegg sørget det kalde vannet for å holde temperaturen nede langs kysten. Endringen skal også ha påvirket andre fiskearter som makrell og sild.

Det er usikkert hva som avbrøt havstrømmen, men forskerne regner med at det henger sammen med klimaendringer.

– Vi har ikke tydelige bevis for at det vi har sett skyldes klimaendringene. Men dersom det er tilfellet, er dette noe vi nok må leve med, sier forsker ved NORCE Knut Wiik Vollset til NRK.

Du kan lese hele studien i Science Advances.

Verdens beste flue?

Eller det nærmeste du kommer sluk i fluefiske? Folk har et elsk/hat-forhold til Woolly Bugger, men at den fanger fisk er ganske sikkert.

Nå har The New Fly Fisher sluppet en video med info på hvordan du kan finslipe teknikken. Kan være fint å ha i bakhånd når du kommer rett etter isgang og de tette fjærmyggklekkingene du har sett for deg, selvfølgelig glimrer med sitt fravær.

Woke-forvaltning?

På tirsdag ble det klart at Klima- og miljøminister Espen Barth Eide og den norske regjeringen foreslår å åpne for et «begrenset laksefiske» i Tana i år. Vassdraget med norges største laksebestand kollapset fullstendig i fjor, men regjeringen begrunner forslaget med at «det er viktig ivareta kunnskapen om det tradisjonelle samiske fisket og sikre at det videreføres».

Mens Oppstrøms-redaksjonen ser det som en selvfølge at samiske interesser vektlegges i forvaltningssaker, ser vi det som like selvfølgelig at alle fiskere, også samiske, må ta hensyn til fysiske realiteter. Og de fysiske realitetene i Tana-vassdraget akkurat nå tilsier at regjeringens forslag er et gamble.

Redd villaksens reaksjon er nådeløs. “Der dælja Barth Eide en stor spiker inn i kista til Tana-laksen. Det er kun kunnskapsbasert forvaltning som burde gjelde. Nå ofres elva for et øyeblikk av politisk populisme“, skriver de på Facebook.

Du kan lese regjeringens pressemelding her og mer om høringen her.

Islandsk kamp mot norsk oppdrett

Noen måneder etter at norsk oppdrettsnæring har drevet den norske villaksen inn på rødlista, ser de nå ut til å ville gjøre det samme på Island. Islenderene gir seg imidlertid ikke uten kamp, og har lagd en video der de sammenlikner fjorder med og uten oppdrett.

Det er en sann skam at vi eksporterer denne næringen.

Alpacka med fiskestang-trend på tuben

YouTube-algoritmen pleier å være rimelig «on fleek» når det gjelder å strømlinjeforme feeden etter det man faktisk surfer på. På godt og vondt, får man kanskje si. Og det kan sikkert være greit å ikke søke for mye på «feil ting» hvis man ønsker å operere med en nøytral klandestin-linje overfor de man eventuelt deler nettleser med. Det kan selvsagt innbefatte et forklaringsproblem når/hvis det plutselig dukker opp et kobbel av lettkledte friidrettsmennesker blant foreslåtte videoer.

Neida, så…

En ting det i hvert fall er helt trygt å dele med alle i sin egen sfære, er friluftslivrelaterte videoer. Og den siste tiden har det dukket opp enorme mengder med alpackaraft-prosjekter i vår feed.

Av nylig oppdagede varianter, finner du blant annet denne karens solotur gjennom Børgefjell med packraft, hund og fiskestang, dette smørblide parets prosjekt med packraft over Ifjordfjellet og laksefjordvidda, en trivelig slukfiskegjeng som drifter og fisker seg ned Karasjohka, og til sist det som vi muligens må karakterisere som en noe strabasiøs ferd alene iført vadere(!) og uten redningsvest(!) ned Stabburselva (under).

Kroken på døra for audiens i Fluefiske Norge

Oppstrøms har en turbulent historie i Facebook-gruppa Fluefiske Norge. Da vi postet noen saker der tidligere ble vi kastet ut og anklaget for kommersiell virksomhet og snikreklame.

Plutselig snudde administratorene og ønsket oss inn igjen. Ikke bare det: De likte det vi drev med og fortalte at vi kunne publisere saker allikevel. 

Samtidig hadde vi liksom tatt hintet, og postet bare helt unntaksvis i gruppa. Og da saker vi tenkte kunne ha en genuin og ganske brei interesse. Alt ble fremdeles slettet.

Vi tenkte ikke noe mer på det før denne uka. På onsdag publiserte vi et intervju med en ukrainsk fluefisker på flukt med familien sin. Saken føltes viktig og relevant, og for å få mest mulig spredning la vi den ut på FF Norge. 

Da denne også ble slettet og vi lurte på hvorfor tilbudet de hadde gitt tydeligvis ikke gjaldt lenger, fikk vi følgende svar:

«Vi sletter daglig flere spam!!!!(sic)  Akkurat nå også om en dødsulykke, (bil) Pga folk blir hacket.. og denne ble rapportert mange ganger! Folk åpner den ikke pga villedende overskrift..»

Javel. 

Vi legger dermed ballen død, og stempler dette som en lost case. So long and «thanks» for all the fish-ish, med andre ord.

PS: Sammen med Fiskeavisen drifter vi vår egen driiiitkule Fluefiske-gruppe på Facebook. Den er selvsagt mye vennligere innstillt til små nisjemedier som vil dele saker med likesinnede.

På øret:

Et par håndjern dekorterte mikrofonstativet til Stephen Malkmus i Londons Brixton Academy 20. november i 1999. En samlet musikkpresse ble gjort oppmerksom på hvilke intensjoner frontmannen hadde. Dette var svanesangen i Pavements ti år lange karriere og starten på Malkmus’ kunstneriske frihet. 

Gleden av nyervervet selvstyre høres på soloalbumet som kom to år etterpå, uten at hans karakteristiske signatur svekkes av et nytt backingband. Selv om temaene fortsatt er eksentriske og tekstlinjene fulle av eplekjekke apropos, bærer albumet preg av et inspirert overskudd.

I låten «The Hook» synges det om tyrkiske pirater til et boogieriff ispedd to spiseskjeer The Groundhogs og Lou Reed. På albumets popjuvel, «Jenny and the Ess-Dog», er Malkmus rørende rett frem i en fortelling om den aldrende slackerens møte med en rik og ambisiøs ung kjærlighet.

På albumcoveret ser vi en lett henført Malkmus i solnedgangen, et motiv som fører tankene til det sene syttitall og Californias softrock. Dette er en debut med lett tilgjengelige og refrengsterke låter, som likevel bevarer Stephen Malkmus’ idiosynkratiske egenart. Låttips: «Church on White», en luftig låt om den avdøde forfatteren Robert Bingham.

– Rune Sandbu

På nattbordet:

Biscayabuktas grunne randhav har dybdeforskjeller som i møte med vinterstormer skaper enorme bølger. Baskiske og kantabriske skipsbyggere og fiskere har i århundrer kjempet mot et farvann som er beryktet for sine mange forlis. I 1974 var Miki «Da Cat» Dora i området både for å utforske bølgene og fordi en liten fisk lett finner beskyttelse i kystlinjens kuperte og uoversiktlige terreng. At Interpol sine ekkolodd søkte grundig etter den baskiske separatistgruppen ETA i samme område skulle vise seg skjebnesvangert.

Før andre verdenskrig var «watermen» en samlebetegnelse på alle utskudd som surfet, drev sportsfiske, dykket og hadde nær tilknytning til det marine liv. Det var først med rebellen Miki Dora at slike individualister ble sett på som kulturelle ikon. På 60-tallet var han kanskje den beste og mest fotograferte surferen i verden, men valgte likevel tidlig bort konkurranser og faste sponsorer for å kunne jakte perfekte surfe- og snøforhold. Kredittkortsvindel og velvillige kontakter i sportsverdenen holdt han flytende i over ti år på rømmen fra alle samfunnskonvensjoner.

Som en middelaldersk trickster lurer han alle, men i 1981 blir en telefonsamtale hjem fra St Jean De Luc inne i den baskiske landsbygda tilfeldigvis avlyttet av Interpol. Dette grunnstøter Dora en gang for alle og leder til både fengselsopphold og sykdom. Før han han treffer revet, har han svindlet 60-tallets Malibu, kjørt gratis pudder i de franske alper, spilt tennis med rivieraens sosietet og surfet Irland, Sør-Afrika, Hawaii og Marokko.

En søken etter et liv nærmere naturen opphøyes ofte som en heroisk reise innover i sjelen, men i All for a Few Perfect Waves: The Audacious Life and Legend of Rebel Surfer Miki Dora av David Rensinvises det også hva det koster å svømme motstrøms.

Rune Sandbu

nb_NO