På brekket #11: Bike fishing, sardinella, karpefluebinding og Utah-boikott

Luke Annear liker å binde morbærimitasjoner, og viser her hvordan. // Foto: Carson Lako

Velkommen til ukas temperaturmåling av (fluefiske)miljøet. Det være seg nyheter, nye filmer, sladder, utstyrsnytt eller bare tilfeldige greier. På brekket finner man så mangt.

På brekket #11 inneholder Bike fishing, sardinella og matmangel i Vest-Afrika, karpefluebinding, OFA og Utah-boikott. Dessuten: The Dictators og krimromaner fra området der San Juan-elva renner.

Terrengsykler og fluestenger i ørkenen

I oktober 2021 la en gruppe venner ut med fluestenger og mountainbikes mot fjellene i Sør-Utah. Planen var en 10 mils sykkeltur og fiske i fjellvannene. På tre tusen meters høyde snødde det imidlertid fremdeles og gjengen trakk ned og ut i ørkenen. Resultatet av turen ble «Shifting Gears», en ny film fra amerikanske The Flyfish Journal.

Filmen introduserer konseptet «bike fishing» og innholder fiske i ørkenelver som skjærer seg gjennom sandstein, etter underlig ørret.

Laksefor truer matsikkerhet og Sardinella i Vest-Afrika

Fiskemel og fiskeolje er viktige ingredienser i laksefor, og akvakultur-industrien forbruker 69% av all fiskemel og 75% av fiskeolje. Begge utvinnes av småfisk som feks. ansjos, brisling og tobis.

En ny rapport fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) advarer nå mot at fiskemel- og fiskeoljeindustrien truer matsikkerheten i flere vest-afrikanske land. I Senegal, der tre nye fabrikker åpnet mellom 2015 og 2019, begynner det å bli tynt med sardinella og bonga, to pelagiske arter som er viktige for det lokale kostholdet.

«West African states should get rid of these destructive industries and take their responsibilities in order to preserve food security, jobs and the wellbeing of populations», sier Dr Aliou Ba ved Greenpeace Africa til The Guardian.

Senegalesisk sardinella er en viktig matkilde, men havner i norske oppdrettsmerder. // Foto: Anne Delaporte

Patagonia, REI og North Face leder an i ny boikott av Utah

Mange husker sikkert feiden mellom flere store internasjonale brands og staten Utah for noen år tilbake. Da etter at Trump-administrasjonen truet med å minske såkalte «National monuments». Resultatet var at den enorme Outdoor Retailer-messen trakk seg fra hele avtalen med Salt Lake City.

I fjor høst formelig tryglet guvernøren Outdoor Retailer om å returnere, i det som muligens er den flaueste videoen laget av en politiker noensinne (nederst). Men til tross for lovord om ny «4,2 billion dollar international airport» og «700 room high-end Regency hotel», så biter det ikke på verken REI, Patagonia, North Face, NEMO, Keen, Oboz, Smartwool eller Therm-A-Rest, i følge The Adventure Journal.

De lar seg nemlig provosere kraftig av at Utah nå forbereder rettsak mot Biden-administrasjonen som følge av at Trump-planene om å rævkjøre public lands ble kansellert så fort Biden tok over styringen. Representert av Conservation Alliance har de store aktørene nå forfattet dette hardtslående brevet der de truer med ny boikott hvis staten går videre med rettsaken.

Karpeprinsen fra Wisconsin binder hjortehårsmorbær

Vår kjære Wisconsin-korrespondent og karpeflats-guide, Luke Annear, er ukens gjest i Drinking w/ Scissors. Eller direkte oversatt «Drekking med fluebindersaks», for de av dere som verdsetter minst mulig språklig forurensing i denne spalten.

Vi har usedvanlig lite peiling på hvilke imitasjoner som egner seg best til karpefiske, og i Norge så må man vel mest sannsynlig henvende seg til for eksempel Simen Blix dersom man ønsker svar på denslags.

Det som uansett er en kjennsgjerning, er at hjortehårsmorbær helt sikkert kan være like dødelig etter for eksempel gjedde eller dritforbanna høstørret. Og selv om det føles litt rart å forholde seg til utsagn, som; «that’s a very good berry hook for me», og «for the stem I’m just using some green tubing», så er det jo fredag – så hvorfor ikke?

Lokal jeger- og fiskerforening ber om endring i OFA

Solemskogen Jeger- og Fiskerforening har sendt inn forslag om vedtektsendringer i forkant av Oslomarka Fiskeadministrasjons (OFA) årsmøte som avholdes i slutten av mars. Nok en gang dreier det seg om retten til deltakelse på årsmøtet.

I dag er det sammensetningen av interne arbeidslag som avgjør deltakelse på OFAs årsmøte. Dette har blitt kritisert som udemokratisk av flere lokale jeger- og fiskeforeninger, av Bymiljøetaten og av Lars Nilssen.

«Solemskogen JFF har derfor foreslått å utvide tilgangen til å bli medlem av OFA for gjøre organisasjonen mer demokratisk», skriver de på egne nettsider. «Dette foreslår vi å gjøre ved å gi kjøpere av sesongkort medlemskap i OFA, og dermed stemmerett og mulighet for deltagelse på årsmøtet».

På et debattmøte i regi av Lars og Lars, åpnet styreformann Freddy Wingeng for en vedtektsendring, riktignok dersom det kom forslag om det. Dermed er det knyttet spenning til hvorvidt OFA vil godta forslaget til Solemskogen JFF.

Solemskogen JFFs forslag kan lastes ned og leses her.

På øret:

Ingen blanda junk culture, politisk ukorrekthet og surf rock på samme måte som The Dictators. De sendte skiva «Go Girl Crazy» ned fra Planet Rock midtvinters i 1975, men den kræsjlanda på et vått fortau i New York uten videre oppmerksomhet. For kjennere markerte dette likevel et slags år null for moderne amerikansk punk. De lærde strides, men det som er sikkert er at andre viktigperske artister med doktorgrad i dårlig smak, endret sitt DNA etter de lyttet til dette albumet. Artister som kan sorteres under merkelappen «påvirket av», inkluderer for eksempel Ramones, Turboneger, Denim og Beastie Boys.

Du vil gjenkjenne Ramones-credoet «Hey Ho, Let’s Go», samt koringer og riff som hadde passet på Apocalypse Dudes. Til forskjell fra punken som skulle komme, har Dictators den ene foten plassert dypere ned i ursuppa av klassisk rock. De har ikke helt de-evolved til rene CBGB punkreptiler, til det er det for mye klassisk rock i rillene. For eksempel er fredagsslageren «Weekend» klassisk poprock, men med en tekst som drypper halvironisk naivitet. Tenk deg at The Who møter Brian Wilson på dineren for et måltid junk food. Ut av jukeboksen kommer sjarmerende strofer som: 

Oh Weekend
Bobby is a local punk
Cuttin’ school and getting drunk
Eating at McDonald’s for lunch

Prøv ellers urpunk møter Chuck Berry i låten (I Live For) Cars and Girls

– Rune Sandbu

På nattbordet:

New Mexicos Red Valley Road går til Shiprock, og derfra snirkler de hullete grusveiene seg videre inn i Navajoreservatet til Arizona. Kjører du langt nok, tar de deg over grensen til Utah. Dette området i det sydvestre USA kalles «The Four Corners» og danner de fysiske rammene for Tony Hillermans romaner om etterforskerne Joe Leaphorn og Jim Chee i The Navajo Tribal Police. 

Hillerman, som er oppvokst med amerikanske urfolk, beskriver kulturen med en antropologs granskende blikk, og en respekt for landskapet en bare finner hos de som bor på reservatet. Navajo-universet eroderer seg inn i en steinete og ugjestmild ørkenbunn, det skaper en åndelig nexus historiene kretser rundt.

Intrigene er ikke ulike de en forventer i en krimroman, men skildringene av natur og kultur løfter Hillerman opp i sfæren av virkelig gode regionale amerikanske forfatterne. 

Skinwalkers er èn av i alt 20 romaner om Leaphorn og Chee, men dette er den første der de to opptrer som partnere. Tittelen henspiller på en gammel Navajo-myte om hamskiftere, det vil si mennesker i dyreform, eller det navahoene kaller «skinwalkers».

Drapsetterforskningen veksler mellom den jorda Joe Leaphorn, håndgripelig som den røde ørkensanden, satt opp mot Jim Chees sjamanistiske og esoteriske betraktninger. Bakteppet er monumentale Arizona vistas der det eneste du ser på horisonten er monadnocks, enslige klipper slipt frem over tusener av år.

Drapene kommer som ørkenstormer og avkorter solnedgangens fargespill med beksorte støvlag. Skinwalkers er ikke den første romanen i serien, men den som gjorde den nå avdøde Edgar-vinneren, til det amerikanerne kaller et «household» navn i krimverdenen.

Rune Sandbu

nb_NO