En aldri så liten visuell nytelse fra fiskeområdene i Sorsele + tilstandsrapport fra den ikke ukjente svensken bak filmen.
Det har vært mer eller mindre stille fra Rolf Nylinder etter den fatale brannen som tok knekken på alt filmutstyret og materialet hans. Vi trodde lenge at han hadde inntatt en kronisk inkognitotilstand, og det gikk faktisk så langt at vi dro til Umeå for å se til ham.
Da fant vi ut tre ting: 1. Han levde i beste velgående og hadde flyttet inn i et møblert retro-hjem med en vakker kvinne. 2. Han hadde lært seg å lage smakfulle vegetarpastaretter, samt å glasere avokado. 3. Han var blitt spesialist på kunnskap om polarsirkler.
Lover mer random underholdning
Nylinder lager fremdeles film, men har de siste årene konsentrert seg om å gjøre kommersielle ting for å kunne tjene til livets opphold.
– Å lage fluefiskeunderholdning er vel cirka like «godt» betalt som å drive fluefiskenettsted, er det ikke? Foruten noen få nytenkende brands (de vet selv hvem det gjelder) som er positive til å betale litt for slike ting, er det ikke spesielt bærekraftig å dunke ut gratisgreier på nett i all evighet, sier Nylinder.
Svensken lover dog å levere noen småsnutter i løpet av våren, delvis som takk til alle de Vak-leserne som i regi av redaksjonen samlet inn flere tusen kroner for at Nylinder skulle få kjøpt seg nytt kamera.
– Jepp, jeg står i gjeld til alle de fantastiske menneskene som hjalp meg, og jeg har hatt litt dårlig samvittighet for at det ikke har blitt laget noe før. Men jeg måtte tross alt filme mye nytt siden alt materialet forsvant i brannen, forteller Nylinder.
Saken fortsetter under bildet.
Kommersielt arbeid for Sorsele
Et av prosjektene som Nylinder har jobbet med er en informasjonsfilm fra Sorsele kommune i Sverige. Der treffer vi blant annet den tidligere frilansjournalisten Håkan Stenlund, en av Patagonias fluefiskeambassadører, og koordinator for Swedish Lapland Visitors Board. Han flyttet for kort tid siden tilbake til den lille svenske byen med samme navn.
– Jeg er født og oppvokst her, og tilbrakte barndommen ved kommunens mange vann. Nå har jeg kjøpt jernbanestasjonen som jeg «ble laget i» for 50 år siden, og på mange måter funnet veien tilbake til røttene, forteller Stenlund.
Han påpeker at når man har brukt 25 år av livet på å reise rundt i verden for å fiske – men en dag finner ut at fisket hjemme er minst like bra, da er det like greit å flytte hjem igjen.
– Det gir mening, eller hva? For et par tusenlapper har jeg årskort på så mange vann at jeg ikke rekker å fiske en brøkdel av disse. Det er en sinnsyk variasjon her, som man også kan se i filmen til tross for at vi ikke fikk fanget verken storørreter eller laks på tape i perioden vi filmet.
Han legger til at nesten alle fiskeområdene i kommunen er veldrevet og har gode regler.
– Ammarnäs, Kraddsele, Gargnäs, Juktån og selve Sorsele-fisket har jo spredt seg som gode områder blant svenske fluefiskere. Og om man synes noe er bra og fint, så vil man jo ikke ødelegge det. Både fiskere og grunneiere ser i stedet på det som et langt og vakkert bekjentskap de vil ta vare på, avslutter Stenlund.
