Denne nettsiden benytter cookies. Les mer ved å trykke på denne meldingen. Ved å trykke på krysset til høyre godtar du bruk av cookies.

– Null lus, null rømming og null ressurser på avveie burde være kravet

Illustrasjonsfoto: Norsk Havbrukssenter // flickr.com/photos/havbrukssenter

Forskning viser at det er en direkte sammenheng mellom oppdrettsproduksjonens størrelse og dens miljøavtrykk. Dette har Stortinget og regjeringen tatt innover seg. For å redusere miljøpåvirkningen fra oppdrettsindustrien ble det derfor, med virkning fra i fjor, etablert et helt nytt system for regulering av oppdrettsproduksjonen. Trafikklyssystemet som det heter, skal sørge for at det blir oppdrettsvekst kun i områder der det kan dokumenteres at miljøpåvirkningene fra dagens produksjon er liten, og at en vekst vil være miljøforsvarlig. Er miljøpåvirkningene uakseptable må oppdrettsproduksjonen tas ned.

Gode nyheter?

Dette høres som godt nytt. Betyr dette at altaværingene nå kan puste lettet ut? De som i årevis har vært bekymret for oppdrettsindustriens påvirkning på laksen i Altaelva. De som har et hjerte som banker for sjørøya i Eibyelva. Fjordfiskere som er redde for at utslipp av fiskeskit, fôrrester og kjemikalier skal påvirke torsken, seien eller rekene i fjorden. Dykkere og andre som er opptatt av en ren og frisk fjordbunn. De som elsker sjøørretfiske ved Russeluft eller de er glade i fjordens sjøpattedyr og fugleliv. Har vi nå endelig fått et reguleringssystem som tar hensyn til naturmangfoldet og økosystemene i elvene, fjorden og ute ved kysten?

Svaret er dessverre et rungende nei. Trafikklyssystemet for oppdrett tar ikke særskilt hensyn til verken Altafjorden eller Altaelva – verdens mest ikoniske lakseelv. I det nye systemet er Alta plassert inn i det som kalles produksjonsområde 12, som strekker seg fra Loppa til Mehamn. Den eneste miljøevalueringen som gjøres i dette enorme området er en estimering av hvor mange ville laksesmolt som dør pga. lakselus fra oppdrettsanleggene. Verken sjøørreten, sjørøya, torsken, rekene, seien, havbunnen, oteren, sjøfuglene eller noen annen del av økosystemene i Altafjorden tas hensyn til når Nærings- og Fiskeridepartementets vurderer oppdrettsveksten fra sine kontorer i Kongens gate i Oslo.  Og når det gjelder laksesmolten, som man faktisk tar hensyn til, så ser man ikke spesifikt på hvordan det går med smolten fra for eksempel Altaelva, Repparfjordelva. Lakselva, Børselva eller andre elver, men man «later som» all smolt tilhører samme populasjon. I hele dette produksjonsområdet regner forskere med at det hvert år svømmer snaue 600.000 ville laksesmolt ut av elvene. Ca 350.000 (60 %) kommer fra Altavassdraget (Alta/Eiby).

Rigget trafikklyssystem

Erik Sterud er fagsjef i Norske Lakseelver // Foto: Lakseelver.no

Trafikklyssystemet til fiskeriminister Nesvik er slik rigget at så lenge den totale smoltdødeligheten i området er under 10 % årlig (60.000 ville laksesmolt), så får oppdrettsindustrien vokse 6 % annethvert år. Hvis lakselusa tar livet av mer enn 10 % av all vill laksesmolt hvert år, så skjer det ikke noe annet enn at man fryser oppdrettsproduksjonen på det nivået den har når dette måtte inntreffe. Det vil ikke bli aktuelt med restriksjoner mot oppdrettsindustrien før lakselusa fra oppdrettsanleggene tar livet av mer enn 30 % av all utvandrende smolt i hele Vest-Finnmark (anslagsvis 180.000 smolt) hvert år. Og siden Altaelva står for både den største smoltproduksjonen, og Altafjorden har den desidert største oppdrettsaktiviteten i området er det lett å regne seg til hvilken elv og hvilket samfunn som må betale prisen for den kommende oppdrettsveksten i Finnmark. Det er Alta. Og oppdrettsveksten kommer. Foreløpig sier nemlig forskerne (og de kan vi faktisk stole på) at laksesmolten i Vest-Finnmark stort sett kommer seg til havs uten å bli spist opp av lakselus. Det betyr at oppdrettsindustrien i dette området vil få tilbud om å kjøpe 6 % økt produksjonskapasitet i 2019, og nye 6 % i 2021 og 2023 osv. Som sagt inntil mellom 10 og 30 % av den ville laksesmolten dør som følge av lakselus. Da fryses produksjonen. En gradvis miljøforverring fra dagens nivå ligger altså innbakt i trafikklyssystemet.

Man er nødt til å vurdere flere miljøeffekter

Er det da ingenting Altas og Finnmarks politikere kan gjøre for å ta hensyn til lokalmiljøet? Jo, de kan ta initiativ til å endre trafikklyssystemet. For det første må de bruke all sin politiske teft og alle sine politiske kontakter for å få Stortinget og regjeringen til å skjønne at det er uakseptabelt å tillate at inntil 30 % av all vill laksesmolt kan bli lusemat (hvert år) uten at det skal få konsekvenser for oppdrettsindustrien. Videre må de kreve at trafikklyssystemet tilpasses Akvakulturloven. Den sier at oppdrett skal drives miljømessig forsvarlig.

Da er man nødt til å vurdere flere miljøeffekter enn lakselusas effekt på vill laks. Effekten på sjøørret og sjørøye er opplagt, men det må også evalueres hvordan oppdrettsindustrien påvirker gjennom rømming av fisk og utslipp av kjemikalier og næringssalter (fôrspill og fiskeskit). Oppdrettsfiskens helse og velferd burde dessuten også være blant kriteriene for vekst. 20 % av all oppdrettslaks (50 millioner individer) dør i merdene under produksjonen (på landsbasis). Samme skjebne lider 100 % av all rensefisk som brukes for å kontrollere lakselus og skottelus i merdene. Også dét 50 millioner individer. Totalt mister altså 100 millioner husdyr livet i norske oppdrettsmerder hvert år. 140.000 fisk daglig! Dette har i dag ingen betydning for om industrien får vokse eller ikke. Hvilket ord skal vi bruke? Er «galskap» dekkende?

Tiden er overmoden for ny oppdrettsteknologi

Dagens enkle merder har muliggjort fremveksten av norsk oppdrettsindustri. Men nå er tiden overmoden for en ny type teknologi som tar norsk oppdrettsindustri mot fremtiden. En teknologi der oppdrettslaksen beskyttes mot både lakselus og andre sykdomsfremkallende organismer. En oppdrettsteknologi som gjør rensefisk unødvendig. En oppdrettsteknologi som reduserer faren for rømming. En oppdrettsteknologi som gjør det mulig å samle opp organisk materiale. Ikke bare for å beskytte fjordmiljøet, men for å utnytte det store økonomiske potensialet som ligger i dette såkalte avfallet. Det er proppfullt av fosfor som er en internasjonal mangelvare. Det er et svært godt råstoff for biogassproduksjon, og restproduktet kan videre utnyttes til gjødsel. Null lus, null rømming og null ressurser på avveie burde være krav som oppdrettsindustrien blir møtt med, og utgangspunktet for et samarbeid mellom altasamfunnet og oppdrettsindustrien i kommunen. Verdens beste lakseelv og verdens grønneste oppdrettsindustri på et og samme sted kan bli en realitet i Alta dersom myndighetene tør stille krav. Og dersom oppdrettsindustrien får blikket bort fra bakspeilet og ut av frontruta.

Opprinnelig publisert i Altaposten, 03.05.2019

Flere historier
En dag med Maddie Brenneman