Noe av det vi trekker opp fra håven i Oppstrøms #5

Jada, jada. Vi vet at vi er forsinka. Veldig forsinka faktisk. Derfor håper vi også at kvaliteten på denne utgaven veier litt opp for ventetiden. For dette nummeret synes vi selv at er virkelig bra.

Unnskyldninger er døvt, og det er kjedsommelig å høre på bortforklaringer. Så vi skal prøve å være korte:

Vi har måttet dedikere en periode til greier som gjør at vi har kunnet betale regningene våre. Oppstrøms er ingen cash cow for noen av oss enda, og derfor må vi dessverre gjøre noen prioriteringer innimellom. Men selv om vi misser litt på en årstid med en måned eller to (ops, he-he), så føler vi at vi kanskje beholder litt integritet så lenge vi leverer tre utgaver i året totalt sett. Oooog at dere synes det krydrer det hele med ørlite sjarm i tillegg. Bittelitt? Ikke? Komigjendaaaa.

Når det er sagt: Ved å kjøpe abonnement støtter du journalistikken vi lager. Og dermed også tidsbruk og tilhørende punktlighet. Og er du allerede er abonnent, så kan du kjøpe et gavekort til en venn. Win-win, der altså. Eller noe sånn.

Så til poenget.

Det er ikke mye sommer igjen. I hvert fall ikke i Tromsø, der deler av redaksjonen holder hus. Bladene er gule, det er vått og fettkaldt, og høsten har virkelig gjort sitt inntog. Likevel er dette i teorien et sommernummer, og her er noe av det du kan lese om:

Det er lite sannsynlig at du vil finne filmskaper Lars Nilssen på vulgatafiske i Hagatjern i juni. Han har nemlig en høne å plukke med stor settefisk. Lars hadde lovt oss en sak der han forklarte hvorfor, og vi hadde forventa oss noe litt sint og leserinnlegg-aktig. Det som kom, var en humoristisk, varm og personlig oppvekstskildring. I en tekst som minner mer om Seierherrene eller Beatles enn om krasse leserinnlegg mot OFA, veves settefiskproblematikk sammen med et aldri så lite familiedrama under en sommerferie på 70-tallet. Storslått lesing!

Juksefisk er den første av tre tekster om temaet fra Nilssen. Oppfølgerne kommer i høst- og vårnummeret.

Antallet storinger som ble satt ut nedenfor den lokale kjøpmannen, er uvisst, men det var nærmere 200 enn 100. Lokalavisa lagde reportasje, og fattern fikk tak i et eksemplar der nyheten om utsettingen var brettet ut over midtsidene. Baktanken med å vise oss oppslaget ei uke før vi skulle dra, var lett å avsløre. Bruttern hadde truet med å dra på interrail sammen med en klassekamerat heller enn å bli med til Espedalen. Fattern ante at togturen var en dekkhistorie, at eldstesønnen hadde meldt seg på SUF (m-l)’s sommerleir på Håøya, det siste stedet i verden fattern ville at han skulle være.   

Lars Nilssen

Vil du lese denne saken i papirutgaven? Bli abonnent her.

Mange fluefiskere har stiftet bekjentskap med Tom Rosenbauer gjennom podcasten The Orvis Flyfishing Guide Podcast, der Tom – utelukkende i kraft av personligheten sin – løfter en litt rett fram, teknisk fiskeprat til å bli stor underholdning. At Tom er en fluefiskenerd er lett å høre, spesielt i fluebindeepisodene med Tim Flagler der de to gnomer om HELT ubetydelige detaljer i timesvis. Da vi kontaktet ham om musikkspalten vår, viste det seg raskt at nerdinga ikke er begrenset til fluebinding. I sommernummerets “På vei til elva” snakker vi med Tom om laks, indierock, avsmak for opera, bonefish, albumet som kunstform og likheten mellom konkurransefluefiske og prog rock.

Jeg har fisket på Kamchatka, men aldri i Vest-Russland. Men Weinberg og Shostakovich var faktisk gode venner, og jeg tror de var påvirket av hverandre. Hvis du ser på kronologien, kan du se at Shostakovich lånte fra Weinberg. 

Tom Rosenbauer

Vil du lese denne saken i papirutgaven? Bli abonnent her.

Lucas Annear er en skandofil amerikaner som har skrevet master om kystdialekter på Jæren. Han er også karpeguide bosatt i Wisconsin, og i “Misantropen” forteller han om den mest sommerlige av alle sommerlige fisker i USA. Karpefiske på sommeren er kunsten å navigere båtfolk med light-øl i kjølebagger, vannski, vannscootere og lav vannstand. En liten ode til Midt-Vesten. For øvrig vår aller første amerikanske bidragsyter i papirmagasinet.

Den samme varmen som lokker fram gressklippere og får karpene på så grunt vann at ryggen bryter vannlinja, lokker også fram vannscootere, vannski og pontongbåter stappet med boomere og light-øl.

Lucas Annear

Vil du lese denne saken i papirutgaven? Bli abonnent her.

Harvest-gründer og forfatter, Torbjørn Ekelund har skrevet flere bøker om friluftsliv, inkludert Stiens historie, Gutten og fjellet, og Året i skogen. Selv om ingen av titlene omhandler fluefiske spesifikt, skinner det gjennom at Ekelund er fluefisker. I Oppstrøms vier han seg endelig til fluefiske, men teksten handler også om venner. Og om Beiarelva, Burnleys midstoppere, Island og om endringer. Og om det å bli gammel.

Teksten til Torbjørn er så bra at det blir feil å si for mye om den. Men vi vil hevde at dette er på Champions League-nivå. Torbjørn har runda siste level og knust den siste bossen i fluefiskelitteraturen.

Bordet er dekket av fluebokser og briller. Lesebriller overalt. 0.10 mm er fyllerør. Tiden går. Synet svikter. Ingen klarer lenger å håndtere noe så tynt. Jeg får en bakrus-åpenbaring. Vi blir eldre. Fortommene blir tykkere. Adios palomino. Dette er begynnelsen på noe nytt.

Torbjørn Ekelund

Vil du lese denne saken i papirutgaven? Bli abonnent her.

Laksefiske er forbundet med mye regler og meninger, og mange skriker høyt. Møter man en laksefisker ved elva, er det ikke uvanlig at samtalen kulminerer i at vedkommende mener noe så sterkt om noe det finnes så lite svar på, at man skjønner at det kan bli krig i verden.

I Fluenes kulturelle betingelser adresserer Jørgen hvorfor man ofte tråkker ned gamle spor, og tar for seg fordelen med å kanskje tenke annerledes.

Se også

Se hva som har samlet seg rundt bålet i høstnummeret

Oppstrøms·15. desember 2021

I kommentarfeltene på sosiale medier dukker det stadig opp meldinger som tidvis er like strenge som det uavhengige «bunadspolitiet». Riktig utførelse av originale mønstre har i det mest ekstreme tilfellet ført til innbrudd på Britain’s Tring Museum for å omsette fjær på svartebørsen fra fugler som for lengst har forlatt denne planeten.

Jørgen Platou Willumsen

Vil du lese denne saken i papirutgaven? Bli abonnent her.

Fotoredaktøren i The Flyfish Journal vet å verdsette utradisjonelle motiver, og klarer på en helt fortreffelig måte å gjøre noe som egentlig er litt uinteressant, både spennende og pent. Få fotografer behersker det å variere mellom stilleben, klassiske naturmotiver og mennesker på en god måte. Noe blir som regel dårlig. Dette gjelder ikke for Vojta. Vi har snakket med ham om trender i fluefiskefotografering, det å jobbe som fotoredaktør, New Topographics-bevegelsen på 70-tallet, og litt om ørkenlandskap og karpe.

Jeg datt ut av snøbrettmiljøet og brukte mer og mer tid langs elver med kamera. Det førte til noen publiseringer i The Drake og The Flyfish Journal (da sistnevnte kom i sin tid). Jeg tror jeg syntes mange av fluefiskebildene jeg så i mainstream-magasiner var kjedelige, og fortsatte bare å gjøre det jeg ville. Ting utviklet seg videre derifra.

Copi Vojta

Vil du lese denne saken i papirutgaven? Bli abonnent her.

Det er ikke lett å skrive spennende og interessant om et laksefiske som er utilgjengelig for de aller fleste av oss. I “Årøy” motbeviser Rasmus Ovesen alle skeptikere (fotoredaktøren i Oppstrøms inkludert), og med sine finurlige analogier og vakre metaforer om oppvekst, arv og miljø skaper han en tekst som glitrer. Når bildene i tillegg er fremragende, legges det opp til en destinasjonssak-smash som få fotojournalister er forunt.

Jeg er så godt som meritløs som laksefluefisker (i hvert fald med tohåndsstang), og jeg imponerer heller ingen med mine kastefærdigheder – og jeg kan derfor ikke lade være med at tænke, at der er mange andre dygtige laksefluefiskere derude, som fortjener dette langt mere end mig. At jeg er under stedets værdighed.

Rasmus Ovesen

I tillegg til sakene over kan du også lese poet og Dagbladet-veteran Tom Stalsberg om medpoet Per Jonassen, anbefalinger av stæsj, om en totning som kombinerer fluefiske med gullgraving i Nord-Norge og en anmeldelse av David Profumos “The Lightning Thread”.

Ble du sugen på å motta dette deilige nummeret i postkassa? Alt ordner seg når du tegner abonnement («Print» eller «Print + digital») her.