Oppstrøms på papir
Tegn abonnement eller kjøp enkeltutgaver her.
Denne Stavanger-gjengen praktiserer variert friluftsliv med innslag av fluefiske, samtidig som de dokumenterer turgleden. Utgangspunktet er en noe uvanlig trend som er populært på andre siden av atlanteren.
«Overlanding» beskrives som «self-reliant adventure travel to remote destinations where the journey is the primary goal», der mekaniserte offroad-kjøretøy ofte er gjengangeren. Denne formen for friluftsliv har vært svært populær i USA i lange tider, og fenomenet har til og med sin egen journal.
I Norge har vel dette til nå stort sett blitt omtalt som…ehm…«camping».
Forskjellen på de to er dog ganske tydelig. Bilene som brukes av såkalte «overlanders» kan nemlig kjøre på veier som er for hårete for gjennomsnittskjøretøyet, og dette gjør med at tilgang til eventuelle utgangspunkt for resten av turen blir noe lettere enn det ellers ville blitt. Sånn er det jo tross alt i menneskets tidsalder, der det er laget skogsbilveier i 88,5 prosent av alle villmarksområder i Norge.
Mens ekspedisjonsformatet defineres som en reise med et konkret mål, så defineres overlanding som en reise der selve reisen er meningen. En holdning alle og enhver kan ha godt av å forfekte i en tid der det ikke er uvanlig at gleden uteblir hvis vær, vind og/eller omgivelser ikke kvalifiserer til et tilfredsstillende nivå av instavennlighet (sic).
Semi-pionérer i Norge?
Vi skal ikke skryte på oss voldsom kunnskap om overland-miljøet her til lands, men at det ikke er enormt, kan man antakeligvis slå fast. Det finnes helt sikkert noen som gjorde det før det ble trendy også i Norge, men Overland Norway var muligens de første til å gjøre det til en crew-greie.
Gjengen består altså av de fire Stavanger-guttene; Thomas Kvernberg, Sondre Forsell, Andreas Fjetland og Mads Hauge. I tillegg er hunden Lupo (alaskan malamute) deres dedikerte maskot og sjarmør.
– Vi har drevet med dette i fem år, og det hele startet i 2015 da vi planla en biltur i Norge, forteller Thomas Kvernberg til Oppstrøms.
På den tiden hadde de to eldre Cherokee’s med taktelt, og kunne dermed finne sine egne plasser til enhver tid.
– Det ble brukt mye tid på «skjulte» grusveier på fjellet, og det var viktig for oss å finne plasser utenfor allfarvei. Målet var å se så mye som mulig av Sør-Norge på to uker, samtidig som det skulle gå i et behagelig tempo. Vi hadde nemlig den da fire måneder gamle Lupo med oss, så lengre fjellturer var altså utelukket da, sier Kvernberg.
Mindre bil, mer fjell, noe fluefiske
Han forteller at det med årene har det blitt flere lengre fjellturer, og at de har gått mer bort fra offroad-biten.
– Det er vanskelig å kjøre offroad i Norge som følge av restriksjoner på motorisert ferdsel i natur. Dette er noe vi selvsagt respekterer. Så derfor bruker vi heller bilene som en slags «basecamp» før turene, før vi da fortsetter med utstyr på ryggen, forteller Kvernberg.
Han legger til at turene ikke akkurat er dedikerte fluefisketurer.
– Vi kan vel si at én og en halv person i gruppen er meget interessert i fluefiske. Den halve delen er delt mellom tre av deltakerne og hunden til sammen. Det betyr altså at fluefiske ikke blir prioritert høyest, samtidig som alle tilrettelegger for at det skal kunne utøves på stedene vi besøker. Man må bare leve med at fangst av stor fisk i høye glassklare fjellvann sannsynligvis ikke skjer, men heldigvis ble det en fin fluefiskeavslutning på Sognefjellet der det vaket i en drøss med fin pannefisk.
Film som et slags turreferat
Etter at de dokumenterte den første turen sin på film i 2015, falt formatet tydelig i smak. Kvernberg omtaler det som en veldig fin måte å ta vare på minnene, samtidig som de verdsetter at det de lager blir likt.
– Målet er egentlig så enkelt som å bare trives på tur, og på den måten klare å formidle den gode følelsen man får av å være ute. Man må bare komme i «sonen» der verden kun handler om deg og dine turkompiser, samt naturen rundt deg. Ingenting er som å ha null dekning på telefonen, sier Kvernberg.
I 2018 gikk turen til blant annet Jotunheimen, Molladalen, Sognefjellet og Bondhusvatnet. Denne gang får man bli med gjengen på både fottur, klatring, fluefiske og generell leirhygge.