Oppstrøms på papir
Tegn abonnement eller kjøp enkeltutgaver her.
Etter to måneder med «troutbumming» på New Zealand var planen for gutta i Fin Followers å skifte ut store brunørreter med tropiske hurtigsvømmere.
«Det er bedre med en bone i hånda enn ti på Aitutaki», heter det i et gammelt slagord. De danske drenger var derfor meget interessert i å finne ut om dette faktisk stemte.
– Vi hadde snakket mye om Peter og Rolfs tur til en av Cook-øyene, og deres inspirerende video derfra. Det så jo meget romantisk ut med gigantiske bonefish, azurblått vann og kokosnøtt-drinker, forteller Johan Bjerg til Oppstrøms.
Saken fortsetter under bildet.
Ved første øyekast skulle det vise seg å være minst like fantatisk som på film, og den tropiske øyen var mildt sagt fantastisk.
– Vi hadde funnet en billig hytte på på nett etter iherdige søk fra dansk internett. Foruten oss var vi kun i selskap av et knippe par på bryllupsreise, og på den måten skilte vi oss litt ut. Spesielt når vi hadde lokalt scooter-mesterskap med fluestenger i hånden, sier Bjerg.
Værmessige utfordringer
Som alltid har dog været en ting det skulle ha sagt, og i nesten 14 dager preget overskyet og kraftig vind fra vest oppholdet.
– Da vi bare kunne skrape sammen penger til én dag med guide (da det selvsagt regnet hele dagen), hadde vi i praksis kun mulighet for å fiske på én flat på hele øyen, sier Bjerg.
Guiden fortalte dem at denne lokasjoen huset noen av de aller mest lettskremte fisk på hele øyene – men samtidig noen av de aller største. Konklusjonen: Det var enda mer vanskelig enn i Peter og Rolfs film.
– Vi skremte bonefish hver bidige dag, og håpet om fangst forsvant i takt med dagene som gikk. Men etter fire dager fikk vi godvær, og da lyktes det Martin på mirkaluløst vis å kroke en gris av en bonefish – akkurat som i filmene man hadde sett, forteller Bjerg.
Fisken stakk av mot horisonten, og backingen ble revet av det en skrikende snelle, til tross for at bremsen var strammet maksimalt.
– Etter både panikk og kaois landet vi og satte ut igjen kjempefisken i fellesskap. Vi var i ekstase, til tross for at det tok hele fire dager. Men hva betyr vel fire dager når fisken veier 10 pund, spør Bjerg.
Saken fortsetter under bildet.
Dette var første gang i deres liv at den danske gjenge hadde kommet i kontakt med fisk på den størrelsen.
– Her snakker vi om fisk som tar 100 meter med backing, og nygifte resort-gjester var ikke i tvil: Det var i hvert fall 40-50 mennesker som overveiet vår paniske løpeseanser og barnslige skrik, forteller Bjerg.
Vil fremheve DIY-potensialet
Resten av oppholdet bød på mer dårlig vær og kun perioder med solskinn. Men hvert eneste godværshull ble utnyttet fullt ut, og gjengen klarte å lande flere fisk på samme størrelse.
– Den aller største stod Morten (Manniche) for, på den nest siste dagen. Et prakteksemplar av en troféfisk på 80cm. Guiden fikk se bildet, og sa meget kortfattet. “That one. 12 pounds. Plus.”, sier Bjerg.
Han poengterer at filmen fra Aitutaki ikke kun er laget for å vise frem fisk, men derimot for å fortelle om et klassisk DIY-prosjekt.
– Her sprang vi rundt uten å riktig ha peiling på hva som ventet oss. Målet er å vise at det faktisk er mulig å fange store bonefish uten å leie guide. For noen er jo det noe man rett og slett ikke har råd til, avslutter Bjerg.