Folkeforskning er i vinden. Målet er å kartlegge vandringshindre i arbeidet med nå målet om å restaurere minst 25 000 km med frittflytende elver og bekker i Europa.
Samtidig som den første norske elven nå er frigjort, er såkalt folkeforskning i ferd med å etablere seg. Det kan skape positive ringvirkninger for flere vassdrag i årene som kommer.
Leder viktig arbeid for fremtiden
FN har utpekt den inneværende perioden som verdens tiår for restaurering av økosystemer og natur. I den forbindelse skal også Norge bidra, og i 2021 startet arbeidet. NIVA leder det som kan være et viktig bidrag i kartleggingen av slike områder.
En av de som er involvert i arbeidet, er Johnny Håll. Vi tok oss en prat med ham for å høre litt mer om hvordan vanlige nordmenn kan bidra.
Hva er formålet med kartlegging av norske vassdrag?
Ved bruk av app og folkeforskning skal vi få bedre oversikt over menneskeskapte vandringshindre og barrierer som ikke er registrert tidligere, eller som befinner seg i en lokal database vi ikke kjenner eller har tilgang til. Dette kan for eksempel være kulverter, stikkrenner, terskler, mindre dammer eller gjerder rundt innmark. Noen ganger kan slike vandringshindre være forlatt og bortglemt. I andre tilfeller fyller de kanskje ikke en funksjon lenger. Noen ganger trenger de rett og slett bare å oppgraderes/tilpasses slik at for eksempel fisk kan vandre fritt mellom oppvekst- og gyteområder.
Vi må samtidig huske at det ikke kun er fisk som påvirkes av slike vandringshindre som vil påvirke både vannføring og vannhastigheten i en elv eller bekk. Og være til hinder for fri transport av sedimenter og dødt organisk materiale (næring). Dette vil igjen kunne føre til at hele økosystemer forandres. Et eksempel på en slik forandring kan være der man har fått en forandring i strømningsmønsteret. Gjerne på grunn av en demning, eller fordi en terskel går på tvers av en elv eller bekk. Vannlevende dyr og planter som er tilpasset stilleflytende eller stillestående vann kan ha tatt over helt eller delvis, og forandret et økosystem som tidligere var dominert av organismer som var tilpasset strømmende vann. Da oppstrøms for vandringshinderet, noe vi på fagspråk kaller oppstuvingseffekten.
Hva er tanken med å ta i bruk folkeforskning?
Ved å ta i bruk folkeforskning håper vi å kunne bidra til økt bevissthet og engasjement rundt våre elver og bekker. Samtidig som vi får tilgang til en mengde data som vi ellers er sjanseløse på å få samlet inn.
Vi som driver med forskning og forvaltning kan gjerne komme opp med forslag til løsninger for hvordan vi kan få forbedret hvilkårene for alt levende i og rundt våre vassdrag. Men uten lokalt engasjement vil det være vanskelig å få på plass langsiktige løsninger.
Til dette må man ha både tilgang til lokal historie før tiltak gjøres, og et lokalt engasjement rundt de tiltak som blir gjort.
Det er ikke alltid at man treffer 100% med et tiltak. Da er det viktig med tilbakemeldinger fra det lokale miljøet. Det er de som kjenner historien til sine vassdrag best. Og slik informasjon som kan være veldig viktig for optimal utforming av et tiltak.
I tillegg vil de i mange tilfeller også kunne gjøre mindre justeringer av de tiltak som ikke fungerer optimalt. I tett dialog med ansvarlig for tiltaket naturligvis. Dugnadsånden rundt vassdragene våre må karakteriseres som mildt sagt imponerende. Helt ærlig er vi nesten sjanseløse hva angår å etablere fungerende restaureringstiltak uten frivillig engasjement.
Hva er Barrier Tracker App og European Barrier Atlas?
Barrier Tracker ble utviklet for at vanlige mennesker skal kunne ta del i registrering av ukjente og kanskje bortglemte vandringshindre i elver og bekker i Europa. Appen ble laget som en del av et EU-finansiert forskningsprosjekt. Dette heter Adaptive Management of Barriers in European Rivers (AMBER), og har vært i bruk helt siden 2018.
Ideen med prosjektet er at man skal få oversikt over vandringshindre man ikke har oversikt over i dag. Hindre som er forlatt og bortglemt, eller som rett og slett ikke fyller noen funksjon lenger. Alle data fra appen blir lagret i en database som heter European Barrier Atlas, sammen med data fra andre databaser. Resultatene fra prosjektet har blant annet blitt brukt som grunnlag for EUs biodiversitetsstrategi mot 2030, hvor man har satt som mål å restaurere minst 25 000 km med frittflytende elver og bekker i Europa. Nettopp ved å få fjernet slike vandringshindre, samt ved å få restaurert våtmark og flomsletter.
Vi i Norge har vært litt trege med å komme i gang med dette arbeidet. Men i 2021 fikk vi på NIVA i oppdrag av Miljødirektoratet å oversette og lansere appen for norske brukere. Man kan lese mer om vårt norske prosjekt her. Der vil man også kunne finne en link til en instruksjonsvideo som vi har laget om hvordan du bruker appen. Samt relevante linker til blant annet AMBER-prosjektet sin hjemmeside.
Hva er veien videre, og hva kan fluefiskere bidra med?
Vi håper naturligvis at vi kan få skapt nok engasjement og interesse til at vi kan få samlet inn en del data ved bruk av appen. I midten av juni skal pilotprosjektet evalueres, og da skal vi blant annet se på hvordan dette er mottatt i Norge. Herunder hvor mange som har tatt den i bruk.
Det ville ha vært svært fordelaktig med en nasjonal database der man kan samler alle institusjoners og organisasjoners interne, lokale og regionale data for vandringshindre. Vi er verbevist om at en slik løsning vil gjøre det enklere for de som arbeider med restaurering og/eller i vannforvaltningen. Da med å få bedre oversikt over de vandringshinder hvor tiltak er nødvendig. I tillegg til at allmenheten gjennom en slik database kan få ta del i de resultater som deres frivillige engasjement fører til. Uten mål og mening er det vanskelig å skape engasjement.
FN har utpekt dette tiåret (2021-2030) til verdens tiår for restaurering av økosystemer og natur. Vi må smi mens jernet er varmt, og fokuset er rettet mot utfordringene som vandringshindre skaper. Fluefiskere er som regel veldig engasjerte, og litt over middels interessert i biologi og økologi. Dette er en interessegruppe vi naturligvis både håper og tror at kan bidra med å få samlet inn mye data.
Du kan laste ned appen for Apple her, og for Android her. Ellers kan du lese mer om det norske prosjektet her, og se den korte infofilmen folkeforskning under.
