Hva skjer når en svensk filmskaper skriver sanger og sender dem til en norsk jazzmusiker? Det får du svar på i Rolf Nylinders nye film Håvard and the Whale.
I en splitter ny fire minutters video får vi det nyeste eksemplet på det pågående norsk-svenske forbrødringsprosjektet til Stubø og Nylinder. Fotograferingen er klassisk Nylinder-territorium, en blanding av detaljbilder (vann som henger igjen på frontruta etter at vindusviskeren har sveipet over, et værvarsel på en iphone, mygg som summer rundt en bardun osv), blekt tundralandskap og stor fisk, og som vanlig er bildene mesterlig tonesatt. Denne gangen er det imidlertid Nylinder selv som har komponert musikken.
For Håvard en the Whale er ikke bare navnet på filmen, men formodentlig også på bakgrunnslåta, et samarbeidsprosjekt mellom Stubø og Nylinder.
– Ja det er vel andre gangen vi gjør dette, sier Stubø til Oppstrøms. Sånn det funker er at Rolf skriver melodi og tekst, sender det over til meg og så lager jeg et tema. Til slutt arrangerer vi det sammen. Det er litt som et kjedebrev eller noe. Han begynner med noe, sender til meg og så legger jeg til litt og sender tilbake. Osv. Det var det samme vi gjorde med den In a Cloud of Mosquitoes.
– Og så hadde dere jo den Rambler, Gambler-greia også?
– Ja, men det var vel mer meg og Kristian Matsson som jammet litt.
– Er Nylinder og Matsson i ferd med å lokke deg ut av jazzen og inn i indie-folken?
– Hehe, ja det kan se litt skummelt ut. Neida. Jeg har et enkelt og ukomplisert forhold til musikk. Det finnes bare to typer: God og dårlig. Og dette er jo på en måte bare enda en måte å kombinere to ting jeg liker veldig godt, nemlig musikk og fluefiske.
Da Oppstrøms ymter fram på at Rolf har blitt musiker, protesterer svensken.
– Nei jeg er ingen musiker, bare en som lager fiskehistorier på litt ulike måter. Når det kommer til det musikalske, må dere snakke med Håvard.
– Jeg har alltid tenkt at musikk spiller en stor rolle i filmene dine. Og måten du bruker musikk på har nærmest blitt en standard. Etter Trout is All hadde tre fjerdedeler av norske fluefiskefilmer TMOE- eller i alle fall indie folk-soundtrack, men ingen med den samme feelingen. Jeg er nysgjerrig på hvordan du tenker rundt film og musikk.
– Denne gangen bare fant jeg på noe og sendte det over til Håvard. Han la på en masse greier og jeg la det i sync. Det tok noen timer å få det til.
– Hvor viktig er musikk for deg når du lager film?
– Jeg liker å finne på ting, enten det er musikk eller historier. Og det er fint å lage ting sammen med Håvard. For han har forståelse for at man har en eller annen indre kraft som vil filme og lage små historier om fisketuren og om ham. Musikk er en ganske stor del av klippinga. Det går raskt og er enkelt å klippe til bra musikk, for da har du jo skallet til sekvensen allerede. Men dette er jo mer at jeg vil lage noe, enn at det skal være så bra. Skulle det vært ordentlig bra, ville jeg jo ikke ha skrevet musikken selv.
Er Rolf beskjeden? spør vi Stubø.
– Ja, han er beskjeden. Han er jo en veldig god låtskriver. Og så tror jeg han får et kick av å skrive tekster som på en måte handler om det som skjer på skjermen og på en annen måte handler om noe helt annet. Men det her må dere snakke mer med Rolf om.
– Kommer det noe mer fra Jazz and Flyfishing framover?
– Nja vi ga jo nettopp ut en plate. Den kommer snart digitalt, men foreløpig er den bare ute på vinyl.
– Oi, det har jeg ikke fått med meg. Er det en annen plate enn den der Hatch-låta er?
– Ja, denne heter Sunsets and Cocktails.
– Den skal jeg sjekke ut. Kommer det noe mer film da?
– Ja det kommer noen solo-prosjekter fra meg i vinter og så jobber Jazz and Flyfishing med en større greie, men det er litt usikkert akkurat når den kommer
