Det er ikke Griffith's Gnat som imiterer fjærmyggen, men omvendt. Det er fjærmyggen som imiterer Griffith's Gnat.
Den amerikanske litteraturprofessoren og fluefiskeren Ted Leeson mener ingen har oppsummert fluefiske så godt som Emily Dickinson. «Hope is the thing with feathers/that perches in the soul», skriver hun. Og for en fluefisker handler alt til syvende og sist om noe bittelite, ikledt sytråd og fjær.
Få fluer er mer unnselige enn Griffith's Gnat. En fjærstråle fra påfugl surres rundt et mikroskopisk krokskaft og danner noe som skal likne en insektkropp. Hanefjær surres utenpå påfuglen slik at fibrene stikker ut i alle retninger. Flua avsluttes ved at en tynn kobbertråd slynges mellom hanefibrene for å gi flua en viss struktur. Det funker bare sånn delvis. Griffith's Gnat ser mest ut som støv og fibre, noe du kunne ha funnet sammenklemt mellom seteputene i en gammel Mitsubishi Spacewagon.