Flinke filmfolk setter fokus på selve livet i det som er en vakker skildring av en fluefiskers kamp mot sykdom.
Innholdet i fluefiskefilm er stort sett basert på god stemning. Det verste som skjer er liksom at noen ikke får fisk. Eller bommer på tilslaget.
Sett bort fra enkeltindivider som har en utpreget trang til å se seg selv på en skjerm, så er det vel nettopp det å formidle god stemning som stort sett også er formålet når man bestemmer seg for å lage denne typen underholdning. Får man folk til å drømme seg bort fra snødekt vinterlandskap/kontorlandskap, og bli sugne på sesongen som nå bare er snaue tre og en halv måned unna (hvis man bor sørpå), så har man liksom gjort noe riktig.
Alt som er kjipt virker fjernt, og livets utfordringer er nok noe av det siste man tenker på. Det at noen mennesker kanskje har det helt forjævli er perifert.
Fantastisk historieforteller
Folka bak det kreative byrået/kollektivet The Good Line hadde på ingen måte en plan om å lage verken solskinnshistorie eller melankolsk drama da de portretterte forfatter, lyriker og lærer Jeff Metcalf.
Han hadde vært gjest på et radioprogram (som folka i The Good Line liker veldig godt) for å snakke om prostatakreften han er diagnostisert med.
– Han fortalte om hvordan han brukte tingene han elsker for å overleve. Skriving var en av dem, men viktigst av alt var fluefiske, forteller Kelsie Moore til Oppstrøms.
De kjente allerede Metcalf fra ulike filmjobber, og visste at han var en svært god historieforteller.
– En venn av oss fra Video West tok opp hele samtalen de hadde i forbindelse med intervjuet. Jeff har en egen evne til å fortelle, og da vi hørte hele intervjuet skjønte vi at vi kunne lage noe på opplevelsen som han skildret så vakkert, forteller Moore.
Ingen i The Good Line er fluefiskere, men Moore påpeker at de alle verdsetter å sette fokus på sterke opplevelser folk har når de gjør ting de elsker.
– Fluefiske var noe vi alltid har hatt lyst til å filme, rett og slett fordi det ser så vakkert ut. Likevel endte Jeff opp med å bli det klare fokuset i filmen.
Hun påpeker at ambisjonen deres alltid er å prøve å lage filmer som har mer ved seg enn bare vakre bilder.
– Vi vil selvsagt at det skal se fint ut, men historien og menneskene er det som får oss på kroken.
Fanget essensen
Moore forteller at de tok tak i prosjektet uten å ha en klar formening om hva som skulle bli sluttresultatet.
– Historien til Jeff la naturlige retningslinjer for hva vi fokuserte på under produksjonen. Vi hadde ingen ideer om det detaljerte sykdomsbildet hans på forhånd. Han lever livet på en helt vanlig måte, og det er umulig å skjønne at han er syk hvis man ikke vet det.
Nettopp derfor valgte de å ikke sette fingeren på selve sykdommen, men heller fange essensen i hva fluefiske betyr for ham.
– Fluefiske har blitt en måte for Jeff til å akseptere og forstå selve livet, forteller Moore.
Hun legger til at han har det bra, og at han allerede har levd ti år lenger enn det prognosene tilsier.
– Som han nevner i filmen er ikke tallene spesielt oppløftende. Det skaper selvsagt endel stress. Men Jeff er fremdeles i jobb og underviser på Universitetet i Utah. Han er en like fantastisk fyr som han alltid har vært, avslutter Moore.
