En ørret gulper opp en sikade et sted i Patagonia. Det avføder verdens beste storørretflue, uansett hva den avdøde amerikanske forfatteren John Fante måtte mene om saken.
Denne historien ble kladdet ned i affekt i januar 2014, rett etter at vi kom hjem, og det ble påstått i teksten at min kurs i livet var endret og at det var en god ting. Når historien nå føres inn, ser jeg at dette langt på vei er sant og at den nye Geir er et bedre og mer harmonisk medmenneske.
En dag utenfor Sportslageret så jeg en mann stå rett opp og ned på fortauet og se fremfor seg med handleposene ved sine føtter. Hva tenkte han på? Hadde han opplevd noe? Det var ikke vindusutstillingen som hadde stanset ham, og trafikken tikket forbi. Jeg stod en liten stund og betraktet ham og kom på at det kunne vært meg. Kanskje det var meg? Nå skal du høre ...
Etter en dags vandring langs Rio Secreto kom vi til et stykke elv hvor bunnstenene var belagt med algeslim. Ganske rart, for hele veien opp fra innsjøen hadde elvebunnen vært ren og tørr. Ikke helt ...