Fluefiske i Patagonien: Store ørreter og vakre piker

Geir ved Rio Secretos bredder. Foto: Andreas Owe

En ørret gulper opp en sikade et sted i Patagonia. Det avføder verdens beste storørretflue, uansett hva den avdøde amerikanske forfatteren John Fante måtte mene om saken.

Denne historien ble kladdet ned i affekt i januar 2014, rett etter at vi kom hjem og det ble påstått i teksten at min kurs i livet var endret og at det var en god ting. Når historien nå føres inn ser jeg at dette langt på vei er sant og at den nye Geir er et bedre og mer harmonisk medmenneske.

En dag utenfor Sportslageret så jeg en mann stå rett opp og ned på fortauet og se fremfor seg med handleposene ved sine føtter. Hva tenkte han på? Hadde han opplevd noe? Det var ikke vindusutstillingen som hadde stanset ham, og trafikken tikket forbi. Jeg stod en liten stund og betraktet ham og kom på at det kunne vært meg. Kanskje det var meg? Nå skal du høre ...

Etter en dags vandring langs Rio Secreto kom vi til et stykke elv hvor bunnstenene var belagt med algeslim. Ganske rart, for hele veien opp fra innsjøen hadde elvebunnen vært ren og tørr. Ikke helt tørr da, men du vet hva jeg mener. Det festet seg på fortomsknutene som brennmanet og kladdet seg rundt våre synkende tørrfluer. Vi klatret opp på elvebrinken for å få litt oversikt. Andreas døpte området Grønnsvingen. Det var sommervannstand og den utraste elvebredden viste hvor tykt laget av sand og småstein var her på pampaen. Elva hadde i tidens løp gravd seg til bunns og sopt løsmassene med seg.

Her oppefra fremstod elveløpet som et kunstfoto hvor det var manipulert inn vannmeloner hele veien nedover, fremmedartet og overveldende. Vi hadde kommet frem til den uventede vendingen i nest siste kapittel på vår fiskereise.

Andreas oppdaget en ørret. Han pekte den ut for meg, og da den gjorde et utfall, kunne jeg også se den. Skyggen beveget seg oppover i et sveip, men kom sigende tilbake samtidig som Andreas var på vei ned for å kaste. Jeg ropte om fiskens bevegelser, siden Andreas ikke kunne se den i skinnet. "Stå stille ... den kommer mot deg, du kommer til å skremme den."

(saken fortsetter)

For å lese denne saken må du abonnere på «Print + digital» eller «Digital».

Det billigste abonnementet vårt koster det samme som en kaffekopp i måneden, og som abonnent støtter du viktig journalistikk om villaksen.

Gå hit for å se ulike alternativer, eller logg inn her hvis du allerede er abonnent.