Vinterhalvåret er og blir høysesong for fluebinding. Likevel er det i fiskesesongen jeg får de mest interessante opplevelse bak bindestikka. Tro og håp er byttet ut med realitet, og for hver tur i elva har jeg med noen nye fluer tiltenkt elvas forhold og dagens værmelding. Spurven var én av dem.
I den første papirutgaven gjorde vi en sak på spurven, en flue som ble til sommeren 2018. Sommeren som skrev seg inn i historiebøkene som den varmeste i Europa på nærmere 100 år, og var et mareritt for fluefiskere. Snøen smeltet lenge før sesongen var i gang, og elvene skrumpet.
I perioder var det så ille at sideløp tørket fullstendig inn og etterlot seg massedød av yngel. Fisken sto stille i dype høler på jakt etter frisk oksygenrikt vann eller ga opp og kom flytende med buken i været. På det verste var vanntemperaturen tett oppunder 25 grader på Østlandet. 27 grader betyr slutten for det meste av liv i elva, og det skulle ta to måneder før situasjonen endret seg.
Jeg tror jeg satte ny norgesrekord i antall besøk på yr.no den sommeren.
Sensommer
Når sommer blir til høst, har jeg mange ganger erfart at duse små fluer kan vært effektive. I hvert fall i mine lokale elver på Østlandet. Det henger kanskje sammen med overraskelsesmomentet. Fisken ser ikke flua før den plutselig kommer busende forbi, som en irriterende storebror som hevder at lufta er for alle.
Denne sommeren ble spesiell fordi det ble stående mye laks lenger ned i elva i påvente av mer vann og lavere temperatur. Og når vannet først kommer, og temperaturen synker...
(saken fortsetter)
For å lese denne saken må du abonnere på «Print + digital» eller «Digital».
Gå hit for å se ulike alternativer, eller logg inn her hvis du allerede er abonnent.
