Det er dags for ny egenprodusert kvalitetssnutt fra jazzisten. Som vanlig fra nordlige strøk, der flere elver har blitt besøkt.
Håvard Stubø har utviklet seg til å bli en meget habil filmprodusent, og det er kanskje i klippen vi lar oss imponere mest. Siden han i tillegg er en kløpper i å finne lure fiskeplasser på Nordkalotten, og dermed ofte fanger stor fisk, ligger det til rette for en uslåelig kombinasjon.
Håvard Bieber
Det eneste minuset er kanskje at enkelte redaksjonsmedlemmer har en tendens til å støte på overnevnte jazzist (gjerne også i flertall) i «egne» elver og vann nordpå. Siden vi definitivt liker mennesket Håvard Stubø, men tidvis har lyst til å gi fluefiskeren Håvard Stubø (som ofte er akkompagnert av «karaoke og karnevalsklimpring» og Cognac-beruset jazz-stemning i lavvoen) litt vennligsinnet grisejuling, er dette logisk nok ofte forbundet med noe ambivalens.
Akkurat slik er det vel dog med alle former for hat/elsk-forhold. A la sånn mange føler det når Justin Bieber lager en sang som (dessverre) kan finne på å være fengende.
Heldigvis kjenner vi oss ikke igjen på lokasjonene som vises her, men er likevel rimelig skråsikre på at dette er Finnmark.
Saken fortsetter under bildet.
Verdsetter fylket uansett vær
– Hehe. Ja, du har nok rett i at denne filmen er fra Finnmark. Det var i fjor. Jeg var stort sett alene på tur denne gangen, men hadde også selvskap av min gode finske venn Petzi (aka Petri Luukkainen) i noen dager, forteller Håvard Stubø.
Han påpeker at Finnmark alltid er stas, uansett hvordan det går med fisket.
– Det er jo vårt desidert mest eksotiske fylke, med god margin. Hele denne turen var preget av mye drittvær, men hvis man holder ut får man som regel noen fine øyeblikk mellom kulingkastene, sier Stubø.
Han legger til at det er klipp fra flere flere forskjellige elver, men at felles for dem alle er at det er sånn passelig jævli langt å gå.
– Det er jo i det hele tatt utrolig mange fiskemuligheter i Finnmark, og temmelig øde mellom bygdene. Det utgjør en fin kombinasjon hvis man ikke er fremmed for å ta beina fatt.
Anbefaler ikke å ta buss
Likevel presiserer han at man i Finnmark er veldig avhengig av bil, ettersom kollektivtilbudet ikke er all verden.
– Min Renault Megane -97 var en trofast fiskekompis i mange år. Nå er den kondemnert, og det endelige sammenbruddet, selve dødskrampen, kan sees i denne snutten.
Han presiserer at bilhavari sent på kvelden i grensetraktene mellom Finnmark og Finland ikke anbefales.
– Akkurat det er rett og slett veldig slitsomt. Mye mer slitsomt enn å måtte passe seg for å få grisejuling av småbitre redaktører med et sterkt eierskap til finnmarkseiendommen, avslutter Stubø og ler.
