Et Finnmark nede for telling

Finnmark er rå, brutal og magisk. Men i år var noe annerledes. Det ser ut som vi er i ferd med å drite oss ut.

Jeg var 13 år første gang jeg besøkte Finnmark. Jeg overtalte min far til å kjøre meg opp og bruke sommeren til å fiske i vann og elver jeg hadde lest om i utallige fiskebøker. Det første laksehugget kom bak en stein, to timer opp Laksjohka. Hugget sitter fortsatt i ryggmargen. To år senere var vi tilbake (med fly!), og jeg fikk min første laks i Grense Jakobselv. Da jeg var i militæret, haiket jeg med en Herkules til Lakselv, bodde i en tom kaserne på Porsangermoen mens jeg gikk bananas med tørrflue på militært område. I jakten på den første storlaksen dro jeg til Neiden i 2000. Jeg leide en Yaris som jeg sov i de få timene av døgnet jeg ikke fisket. Fikk til slutt en på 8,5 kg rett før jeg skulle dra hjem. Jeg pakket den inn i avispapir og klemte den inn i hattehylla på SAS-maskinen til Oslo og fikk en god venn til å komme på besøk samme kveld. Det ble MYE laks til middag.

Finnmark med bismak

Siden har jeg besøkt Finnmark over 20 ganger, og de to siste årene har min kone og jeg tilbrakt sommerferien her. Finnmark er rå, brutal og magisk villmark som har skjenket oss fantastiske opplevelser og minner.  

Vi har hatt en fin tur i år også, men den kom med en kraftig bismak.

I elvene utspiller det seg en (varslet) økologisk katastrofe. Elvene er invadert av hundretusenvis av stillehavslaks som noen smarte russiske planøkonomer satte ut på Kola for 50 år siden. Hvorfor dette skjer nå og hva som blir konsekvensene, er det ingen som vet. Lokale og nasjonale myndigheter gjør ingenting, og fiskeforeninger drevet av ildsjeler står i førstelinje i forsvaret av en rødlistet art. 

I landets nest lengste elv Tana, er laksen fredet. Verdens største og viktigste villaksstamme er fisket sønder og sammen av nordmenn og finner med stang og garn. Uke 27 gikk det 102 laks opp vakre Syltefjordelva. Drivtellinger utført av fiskeforeningen i nedre deler avslørte 1000+ pukkellaks. Det er likevel ingenting mot Vestre Jakobselv hvor de mener så mye som 15.000 stillehavslaks befinner seg i elvas nedre deler. I Alta og Lakselv har oppgangen vært begredelig. Ytterligere fangstbegrensninger er innført.

Det er imidlertid fortsatt mye laks i Finnmark. Problemet er bare at stadig flere befinner seg i merdene på forurensende oppdrettsanlegg som det blir flere og flere av i de sårbare fjordene.

32 grader og lite behov for myggspray

Dette er også større en laks. Under årets tur bodde vi en uke i Kongsfjord og hadde over 25 grader hver dag. Jada, vær og klima er ikke samme sak, men når du åpner døra ut mot Barentshavet på 70 grader nord så skal det ikke være 32 grader. Det føles ikke bra. Det føles heller ikke bra når man ikke trenger å bruke myggspray på Varangerhalvøya i juli…

Og villmarken i Finnmark er selvsagt også berørt av vindkraftutbyggingene. Fattige kommuner på desperat jakt etter inntekter beskytter ikke, de presser på. Utrolig nok diskuteres det nå om man skal sette opp et nytt gigantanlegg på Laksefjordvidda. Vi snakker da om et av Europas største gjenværende villmarksområder som fort tar 3-4 dager å krysse til fots.

Vi er i ferd med å drite oss ut fullstendig. Noe må gjøres, hvis det ikke allerede er for sent da. Vi må slutte å tro at naturen klarer seg selv og på magisk vis løser de utfordringene vi kaster etter den.