«Jada, hitch er helt sikkert dritbra. Helt sikkert, men gi meg heller en 5/7». Så feil kan man altså ta.
Høst
Vekkeklokka skjærer i ørene. Telefonen ligger selvfølgelig utenfor rekkevidde, og den varme dyna ligger som et jernteppe over kroppen. I det jeg hører det første signalet skjønner jeg ikke helt hvor jeg er, men ribbebunnen rett over fjeset mitt og en billig skumgummimadrass avslører at jeg ligger i en smal køyeseng. Det frister lite å reise seg opp for å skru av den hylende telefonen. Sakte med sikkert går det opp for meg at jeg ligger i en enkel campinghytte, og utenfor hører jeg bruset fra elva. Det er på tide å stå opp og trekke på seg de kalde, fuktige vaderne som henger på veggen utenfor.
Dugg ligger i gresset, og luften er skarp i det jeg åpner døra og trekker inn de første dragene av en gryende høst. De milde, lyse sommernettene er forbi. Det er noe spesielt med de første høstdagene. Naturen har skiftet gir. Tempoet er endret. På himmelen skriker en stor flokk med gjess i v-formasjon på vei sørover, og campingplassen er uvanlig stille. Den tidligere så folksomme plassen er etterlatt til et par d...