Bucktail, forglem meg ei

Hva er det med hjorterumpa som får enkelte til å juble og andre til å vri seg?

På et tidspunkt «forsvant» bucktailen som hovedvinge på laksefluer. Den er fortsatt hyppig brukt som undervinger, i shrimp- og cascade-mønstre, for ikke å nevne saltvannsfluer, predatorfluer og ørretstreamere. Men som hovedvinger på laksefluer har myke materialer overtatt fullstendig.

Likevel kan det virke som bucktailen har fått en aldri så liten renessanse det siste året.

For alle naturlige materialer er det store kvalitetsforskjeller. Bucktail er intet unntak. Kanskje er det derfor den har fått et noe ufortjent dårlig rykte. Det finnes mye av ymse kvalitet der ute, og det er avgjørende å finne en hale som passer til ditt bruk. For meg er det helt essensielt å kunne ta materialene ut av plasten for deretter velge riktig bit. Det jeg leter etter i en god hale, er fibre som er relativt tynne, at de har litt krusing (men ikke for mye), og at det er noenlunde lik lenge på fibrene. Støtt derfor din lokale fiskesjappe og let deg frem til biter som har den kvaliteten du er på jakt etter.


Ved å tapere vingen i bredde og lengde får du en fin profil på fluen sett fra fiskens perspektiv.

Praktisk fiske

Et annet aspekt jeg synes det er for lite fokus på, er praktisk fiske. Jeg er opptatt av fluer som fisker uten at jeg trenger å sjekke utstyret for hvert tredje kast. Her er bucktail fantastisk. Fluene svømmer godt uten at kroken henger seg opp for ofte. Er de bygget opp riktig med fibre i god kvalitet, har du en flue som også beveger seg levende i vannet.

Bucktail kan oppleves som for stivt til vingemateriale. Er fibrene tykke bygger de også mye, og fluene får en grov finish. Og det er kanskje her haterne kommer inn i bildet. Kvalitet og riktig oppbygning er derfor nøkkelen.


Hvordan bygge flua «riktig»

I mine fluer pleier jeg ofte å ha en miks av myke og stive materialer, og det gjør jeg også tidvis med bucktail-fluer. I eksempelet over har jeg bundet inn et «hackle» av revehår eller tempelhund som bindes helt inn til US-tuben. Bindetråden presser da fibrene inn mot kanten av metallrøret og sprer fibrene ut i en krage som skaper en bred silhuett. Dette gjelder også på fluene der jeg bruker bucktail som hackle. I denne seksjonen er jeg nøyere med å få relativt lik lengde på fibrene, fordi de er noe stivere og ofte i mer variert lengde. Jeg bruker også en hairstacker før jeg binder dem inn.

Fibrene bindes inn mot us-tuben, og gir vingen og hacklet et fint løft.
Første undervinge bindes kort og bred. Den andre noe lenger og smalere. Dette gjør jeg hele veien til siste overvinge som er lang og smal.
Når jeg binder inn “hacklet” er jeg nøye med å ha reltivt lik lengde på fibrene. Jeg sprer de jevnt utover for å dekke hele undersiden av fluen før jeg klemmer til med noen harde turns helt inne ved us-tuben.

Jeg binder også inn vingen med samme prinsipp. Us-tuben gir den et lite løft som også minsker faren for oppheng av kroken. Jeg binder vingen relativt sparsomt og legger flere lag for å skape en jevn tapering. Fibrene har en naturlig transparens og legger du forskjellige farger for hver tapering, glir de inn i hverandre på en helt annen måte enn for eksempel rev eller tempelhund.

Jeg prøver også å opparbeide en viss bredde i taperingen, der de korte undervingene skal være bredere enn de lengre overvingene. Dette skaper en fin silhuett, og fibrene blender sammen sett fra fiskens perspektiv. På de største fluene, legger jeg gjerne inn en lang slank overvinge av eksempelvis geit.

Eksempel med overvinge av geit. Denne har også mye flash for tidligfiske. Vingelengde ca 15cm.

Økonomisk valg

Bucktail er et rimelig materiale. Du får mye for pengene, og ulike seksjoner av halen kan brukes til forskjellige mønstre. Et tips er også å bruke den nederste delen med tykkere, hule fibre til muddler-hoder. Du kan da hente opp den eksakt samme valøren som du har brukt i vingen.

Med dette slår jeg et slag for bucktail-materialet. Den er rimelig på pris og er et bærekraftig fluebindemateriale. Jeg har på følelsen at det er flere laksefiskere som neste sesong har et utvalg av bucktailfluer i sine bokser.

En variant av flua jeg kaller raketten med bucktail hele veien, bundet på en kobber US-tube. Fargene kommer fra det velkjente mønstre Willie Gun. Et mønster som opprinnelig ble bundet med nettopp bucktail, gjerne på lange kobberrør