Svein Røbergshagen speider etter vak blant råkene. // Foto: Joakim Andreassen

Årets første på tørt

For de ivrigste av oss kan isløsningsperioden by på et artig fiske. Vannet er kaldt, men det hindrer ikke fjærmygg eller enkelte steinfluearter fra å klekke på stille og varme dager.

Åpne rolige områder, i nærheten av plasser hvor fisken oppholder seg gjennom vinteren er hotspots. Særlig innos til slike rolige partier, hvor elven ovenfor holder høy fart over steinbunn er interessant. Aktive steinfluenymfer mister lett grepet på bunnen, og blir ført med strømmen til roligere områder hvor ørreten kan forsyne seg.

Liten og halvstor

Her i Norge hvor jeg har gjort mine erfaringer med dette fisket, har vi et par særlig godt kjente arter steinfluer som klekker tidlig. Disse kan man se kravlende på snøen fra mars-måned i nærheten av åpent vann, og gjerne på soldager. Steinfluer trives i sola, og flyr (og kræsjlander) også mest da. Den største av disse to artene heter «Taeniopteryx nebulosa» på latin. Både nymfer og voksne kan nærme seg 20mm i lengde, noe ørreten vet å sette pris på i vårsola. Denne arten er registrert og tallrik i nærmest hele Europa.

steinfluer_opstrms_al_01
Taeniopteryx nebulosa fotografert i mars. // Foto: Andreas Lium

Den mindre arten er en forholdsvis liten steinflue som kan dukke opp i voldsom tetthet oppover Glommavassdraget i Norge. «Capnia pygmaea» som den heter er best kjent nettopp fra Glomma, men er i likhet med T.nebulosa også registrert i bortimot hele Norge. Riktignok er denne i underkant av halve størrelsen til T.nebulosa, men tette klekkinger kan veie opp for manglende størrelse for oss fluefiskere.

(saken fortsetter)

For å lese denne saken må du abonnere på «Print + digital» eller «Digital».

Det billigste abonnementet vårt koster det samme som en kaffekopp i måneden, og som abonnent støtter du viktig journalistikk om villaksen.

Gå hit for å se ulike alternativer, eller logg inn her hvis du allerede er abonnent.