Morten Jensen gir de fleste danske fluefiskere bakhjul på kysten. Oppskriften er GTI-reken.
Tidene med tykke bøker om hackle-teknikker, dubbing-farger og krokvalg er nok noe mange vil mene er forbi. I Oppstrøms københavnske enmanns-redaksjon har Barry Ord Clarkes Flies for sea-trout i hvert fall måtte vike for et hysterisk #instamood gjennom hele vinteren.
Vi mener at man absolutt bør se mot sosiale medier for tidens trend innen fluebinding. Oppstrøms presenterer i de kommende ukene ti av Skandinavias beste sjøørretfluebindere og deres favorittflue. Det er altså bare å dekke bordet med bindestikke og bobbin-holder, og la seg inspirere.
Morten Jensen aka @crazyeyes_flyfish_production er fluebinder nummer 6:
Hvem er @crazyeyes_flyfish_production?
– Mitt navn er Morten Jensen. Fluefisker med stor F. Hardy ProTeam, Geoff Anderson-ambassadør og freelance-skribent for det danske fiskemagasinet Fisk & Fri. Jeg tok tak i en fluestang i mitt 12. leveår og har ikke sluppet den siden. Fettfinnefisk er min absolutte lidenskap og jeg bruker mye av fisketiden på å jakte sølvblank fisk i sjøen. De seneste årene er jeg begynt å produsere litt fluefiskefilm. Jeg liker å skape noe som viser akkurat hvorfor fluefiske er så magisk.
Man kan undre seg over hva som er greia med navnet ”crazyeyes”, men det finnes et gammelt bilde av meg tatt om natta der blitzen laget noen store øyne. Et ganske magisk og uhyggelig bilde.
Jeg forsøker å skildre de sider av fluefiske, som jeg selv og mine venner opplever. Jeg håper at andre sportsfiskere kan kjenne seg igjen det eller merker en akutt fiskefeber når de ser filmene. Jeg elsker å produsere film, så det blir garantert flere på youtube fremover.
Når og hvorfor begynte du å binde sjøørretfluer?
– Jeg begynte å binde de første fluene som barn i den lokale fiskeklubben. Det var mer fascinerende enn å støpe sluker. Siden har jeg alltid bundet mine egne fluer. Jeg er nok ikke noe fluebinderkoryfé, men de fluene jeg binder fanger uten tvil fisk.
Et viktig element i min fluebinding er å forsøke å være innovativ. Det er alltid bra å prøve med nye mønstre som man virkelig tror på. Da blir jeg fiskesugen.
Størstedelen av mine fluer er dessuten i imitasjonskategorien, fordi jeg finner mer glede i imitasjon fremfor provokasjon.
Saken fortsetter under bildet.
Hvilken flue har du valgt? Og hva er spesielt med akkurat den?
– Å peke ut én bestemt flue er vanskelig. Jeg har mange forskjellige mønstre i boksen og de sitter der fordi de gir fisk. Dertil kommer alle «Jokerfluene». De bruker jeg, når alt annet svikter. Men når jeg nå må velge en, da blir det «GTI-reken». Denne rekefluen har ikke sittet lang tid i boksen og skiller seg litt ut fra resten av samlingen hvis man ser på fargenyansene. Jeg syntes først at den så helt rå ut da jeg hadde bundet den, men hadde likevel vanskelig for å knyte den på fortommen. Boksen var lisom fyllt opp med flere andre favoritter. Men en dag kom den i aksjon og der viste den hva den var god for. Sju fisk på få timer – inkludert en sjøørret på 5-6 kilo. Så tross en kort levetid har denne fluen både en plass i boksen og hjertet.
Hva definerer en effektiv sjøørretflue?
– En effektiv sjøørretflue er i min verden en flue som er designet til områder og de forhold man fisker under. Derfor må man ikke gi en flue en ubetinget stjernestatus. Noen virker ett sted, mens andre gjør ikke det. Fluen skal dog helst virke transparent i det klare vannet, bestå av tilstrekkelig mange livlige materialer og være tilpasset i vekt så den svever lekkert og lokkende i pausene i inntrekket. Utover det synes jeg at små fluer fisker supereffektivt. Det er klart min go-to nesten hver gang.
Hva blir den neste trenden innen sjøørretfluer i Skandinavia?
– Den neste trenden er sikkert Wiggle Tails til kystfluer, inspirert av suksessen fra gjeddefisket.
Et lite bonusspørsmål: Wiggle-tails, slow rolla tails, osv. Hot or not?
– Det hersker ingen tvil om at de kan fange fisk. Av og til står jeg bare av litt på diverse trends og hypes. Det blir bare litt mye. Før i tiden fikk vi fisk på Red Tag, Mickey Finn, Magnus etc. Og de virker fremdeles. Selvfølgelig binder jeg selv fluer med gummiben og epoxy, og griper gjerne nye lekre materialer og påfunn, men å sette en wiggletail på alle typer av fluer er bare litt overkanten. Jag kan til nøds akseptere det på børstemarkimitasjoner, men settes de bak på goby-imitasjoner og tanglopper fjernes litt av harmonien og estetikken. Så klart svar: Garantert hot til å fange fisk, men et sikkert not i min boks.
