FN-rapport støtter det norske storørretforkjempere har sagt i en årrekke.
Innen 2050 vil 80 prosent av menneskeheten leve nedstrøms demninger som er mer enn 50 år gamle. FN kaller det en gryende global risiko og mener flere bør rives. Ifølge en studie fra UN University vil brorparten av klodens befolkning leve nedstrøms demninger bygd i det tyvende århundre. Mange har allerede passert sin egen tiltenkte levetid.
I rapporten «Ageing water infrastructure: An emerging global risk» som nettopp ble sluppet, advarer forskere mot 58 700 demninger over hele verden som ble bygd mellom 1930 og 1970. Risiko knyttet til gamle demninger inkluderer økende driftskostnader og sedimentering og nedsatt funksjon. Rapporten spår flere rivninger i årene som kommer, når oppgradering blir økonomisk ulønnsomt eller praktisk umulig. Den holder fram de enorme fordelene slike rivninger vil kunne ha for ferskvannsøkosystemer generelt og migrerende fisk spesielt.
«Rapporten er et forsøk på å gjøre verden oppmerksom på den snikende trusselen aldrende vannlagrings-infrastruktur representerer. Vi må prøve å stimulere internasjonale tiltak for å håndtere det som til syvende og sist er en potensiell vannkrise», sier en av medforfatterne, Vladimir Smakhtin, som er direktør ved UNU-INWEH.
93% av verdens store demninger ligger i bare 25 land. Norge, men sine 347 store demminger, ligger på attende plass.
Fagfolk og fiskere ber om riving
I de siste årene har flere demninger blitt revet både i USA og Europa, men de fleste av dem er små. Ingen store demninger er ennå revet i Norge, på tross av forslag fra både fiskere og fagfolk. For tre år siden gikk Morten Kraabøl ut og mente kraftverk burde rives for å redde miljøet. «Jeg tror den tiden snart kommer hvor vi er nødt til å se på hvilke dammer vi må betrakte som «hjerteinfarkt» og dermed må gjøre et alvorlig inngrep», sa han den gang.
Etter at aktivister malte en saks på Viuldemnignen, gikk også Lars Nilssen ut og ba om riving av demningen i Randselva. Demningen har både fungert som et vandringshinder for den utrydningstruede storørreten og som en oppslamingsplass for kvikksølv og fluorforbindelser fra tømmerforedling og produksjon av pappservise. Giftproblematikken har blitt så prekær at Mattilsynet advarer mot å spise fisk fra Tyrifjorden, Oslos kommende drikkevannskilde.
Forskerne bak FN-rapporten mener konsekvensene av store demninger gjør alternative vannlagringsmuligheter aktuelle. I tillegg etterlyser de naturbaserte løsninger og annen energiproduksjon enn vannkraft.
