Det er mye forskjellig som lever på planeten der det norske strotingvalget straks skal avholdes. Men det er bare mennesker som har stemmerett.
Saker i «Motstrøms» er kronikker eller debattinnlegg. Alle meninger i teksten tilskrives forfatter, og er ikke nødvendigvis representativt for Oppstrøms-redaksjonen. Les mer her.
10 millioner. Så mange arter deler vi denne kloden med. Alle strever vi med livets essenser: Vokse. Overleve. Reprodusere. Fiske med flue. Ok, stryk den siste. Den er forbeholdt Homo sapiens – en art i rekken «ryggstrengdyr», ordenen «primater» og familien «store aper». Verdens desidert farligste og mest vellykkede dyr. Den eneste arten med stemmerett over vår felles fremtid. Og nå skal det stemmes.
Å stemme og styre innebærer et enormt etisk ansvar. Et ansvar vi så langt har neglisjert. På 50 år har vi mistet over 70 % av verdens ville dyrebestander, og vi styrer mot 3 graders global oppvarming. Mangelen på vilje til å handle for kloden undergraver også vår egen fremtid. Den gode nyheten er at du, akkurat nå, kan dytte verden i riktig retning. Ikke la muligheten gå til spille.
Naturens goder – vår livslinje
Kall det gjerne circle of life. Gjensidig avhengighet. Økosystemtjenester. Eller naturgoder. Poenget er klart: Vi er helt avhengige av alt naturen gir oss.
Insekter pollinerer avlingene våre. Skog og myr filtrerer drikkevann. Bakterier og sopp resirkulerer næring. Et stabilt klima gir oss trygg matproduksjon. Et mangfold arter holder skadedyr i sjakk.
Som fluefiskere får vi også særegne ekstragoder: elver rene nok til å huse vårfluer, steinfluer og døgnfluer. Disse er indikatorarter på god vannkvalitet. Og fortsatt finnes bortgjemte fiskeperler langt bortenfor byens larm. For mange er ukesturen på vidda årets høydepunkt.
Hvorfor handler vi ikke?
Naturens betydning er basiskunnskap helt ned på barneskolenivå. Likevel bygges natur ned bit for bit, og klima nedprioriteres. Naturhensyn – som burde være en gyllen ramme rundt all politikk – blir sett på som en kjepp i hjulene for profitt. Få er villige til å begrense forbruk og levestandard, særlig når naboen ikke gjør det.
Personlige miljøhensyn ender ofte i tap-tap. De har en kostnad for deg, men liten effekt globalt fordi så få andre gjør det samme. Dette er tragedy of the commons.
Lærdom fra ørretelva
Ta en populær ørretelv uten bag limit eller maksmål. Du får en 2,5-kilos ørret. Du vet at hvis du slipper den ut igjen, vil neste fisker garantert kakke den i hodet – så du tar den med hjem. Alle gjør det samme. Elva taper. På kort sikt får noen få en middag, men på lang sikt blir elva ødelagt.
En løsning er sterkere styring: påbud om å sette ut all ørret over 50 cm. Da vet du at handlingen din har effekt, fordi alle må følge samme regel. Resultatet er en fantastisk ørretelv og fortsatt sprøstekt småørret til lunsj. Det gagner både deg, medfiskere og bestanden.
Vi trenger felles spilleregler
Det er slike beslutninger vi trenger i nasjonal klima- og naturpolitikk. Regler som gjør kostnaden ved miljøhensyn liten og effekten stor. Systemer som sørger for at alle følger felles spilleregler – først da får handlingene våre praktisk betydning.
Derfor oppfordrer jeg mine medfluefiskere til å stemme grønt. Selv om du ikke alltid lever helt klimavennlig – kanskje ble det biff til middag, eller til og med en flytur til New Zealand. Det spiller ingen rolle. Poenget er at vi nå kan endre spillereglene.
Stem for systemendring. For storrøya som taper terreng i varmere vann. Og for at atlanterhavslaks fortsatt skal svømme i elvene våre. Stem mot flere ATV-sår innover vidda. Stem mot forsøpling rundt hemmeligvannet.
«Men er dette riktig tidspunkt?»
Hva med krig, gærne statsledere, fattigdom, dyrtid og helsekøer? Bør du egentlig prioritere klima og natur nå?
Svaret er enkelt: Et stabilt klima og et rikt naturmangfold er selve fundamentet. Tap av natur og klimaendringer vil forverre alle de nevnte problemene: flere katastrofer, mindre matproduksjon, mer fattigdom, økt migrasjon, hardere kamp om ressurser – og mer polarisering og krig.
Hva står på spill?
Hva vil så skje med naturen?
Det er liten tvil om at selv om mange arter vil gå tapt, vil natur tross alt fortsette å bestå. Men røya kan forsvinne. Gjedda kan innta fjellet. Økosystemer kan kollapse. Men liv vil det være.
Spørsmålet er heller hva som vil skje med oss. Med det globale samfunnet. Med våre kjerneverdier og livskvalitet. Når konkurransen om ressursene drar seg til og også vestlige liv står på spill vil spillereglene brått endres. Men denne gangen ikke som et føre-var-tiltak for å bevare natur eller øke fiskestørrelsen i elva. Nei, det vil trolig gå mer i retning every man for himself.
Hva slags verden vil vi da bli vitne til?
Stortingsvalget 2025: Ditt valg!
Dystert? Ja. Men realistisk. Og nettopp derfor må vi ta fremtiden på alvor.
Så, hva velger du? Billige flybilletter til New Zealand, eller livsgrunnlaget vårt – sammen med vakende norsk storrøye og 10 millioner andre arter?
Jeg håper valget er enkelt. Se partiguidene til Naturvernforbundets og WWF. Der kommer disse partiene best ut:
– MDG
– SV
– Rødt
Hilsen bekymret biolog og fluefisker,
Mathias Leines Dahle
