Situasjonen for villaksen har ikke blitt bedre, til tross for flere tiltak. Fortsatt er rømt oppdrettslaks og lakselus de største truslene. Spesielt ille er situasjonen i Vest- og Midt-Norge.
Tidligere i dag slapp Vitenskapelig råd for villaksforvaltning sin årlige statusrapport for norsk villaks, og det var lite oppløftende lesing. Bare én av fem villaksbestander er i god tilstand i henhold til kvalitetsnormen for villaks. En tredel av alle bestander av bestandene er i dårlig eller svært dårlig tilstand. Aller verst er situasjonen i Midt-Norge og Vest-Norge, og en viktig årsak er negative effekter av lakseoppdrett. Lusepresset har vært særlig høyt i de delene av Vestlandet som har mest lakseoppdrett, noe som forverret tilstanden i mange bestander i Sognefjorden og Sunnmørsfjordene.
I Sør-Norge har laksebestandene økt på grunn av omfattende kalkingstiltak og reetablering av laksebestander i vassdrag som var rammet av sur nedbør. I Nord-Norge, der det er færre påvirkninger, har innsiget vært relativt stabilt, med unntak av i Tanavassdraget. I 2020 var innsiget til Tanavassdraget på det laveste nivå som noen gang er registrert. Overbeskatning er den eneste kjente påvirkningen i vassdraget, og i 2021 ble fisket stengt.
Fiskere betaler prisen
Rapporten gjentar at innsiget er halvert siden 80-talllet, men til tross for at færre laks kommer tilbake fra havet, er det likevel flere laks som gyter i elvene. Dette henger sammen med at fisket har blitt betydelig innskrenket både i sjø og elver. Den årlige fangsten i sjø og elver er nå omtrent en tredjedel av det den var for 40 år siden.
“Det er på mange måter fiskerne i sjø og elver som betaler prisen for at vi ikke klarer å redusere de menneskeskapte påvirkningene på villaksen”, sier rådets leder Torbjørn Forseth i en pressemelding.
Trusler hverken reduseres eller stabiliseres
Til tross for Naturmangfoldloven og normens mål om å bedre tilstanden var det ingen bedring i
tilstand fra perioden 2010-2014 til 2015-2019, og det var ingen endring i hva som var de største
negative påvirkningene. Rømt oppdrettslaks, lakselus og infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett topper fremdeles lista. Rapporten understeker at det ikke gjennomføres tilstrekkelige tiltak til hverken å stabilisere eller redusere disse truslene.
Lav overlevelse i havet
Rapporten holder også fram at laksen har en lav overlevelse i sjøen de siste 20-25 årene. Tall fra Drammenselva og Imsa viser at det var en spesielt lav overlevelse midt på 2000-tallet. Overlevelsen har bedret seg noe for smolt som gikk ut fra Imsa etter 2008, men overlevelsen er fortsatt lav. I de beste årene på 1980-tallet var overlevelsen for laksen fra Imsa opp i 17 % fra de gikk ut som smolt til de kom tilbake til elva året etter. For smolt som gikk ut fra Imsa i 2009-2019 har overlevelsen bare vært 1-4 %.
Langs norskekysten er det nå startet overvåking i flere elver slik ar kunnskapsgrunnlaget rundt overlevelse i sjøen blir bedre.
Rapporten holder fram at vannkraftregulering og andre fysiske inngrep fremdeles reduserer laksebestandene, og understreker at tiltak kan gjøres for å bedre forholdene. Den holder også fram pukkellaks og klimaendringer som nye trusler, og sier disse forsterker behovet for å håndtere andre trusler og å sikre bestandenes evne til å tilpasse seg endringene.
Hele rapporten fra vitenskapsrådet kan leses her.
Oppstrøms baserer i dag driften på å ha noe stoff bak betalingsmur, og i hovedsak handler dette om saker som er er tidkrevende å lage. All journalistikk, inkludert saken du akkurat har lest, krever likevel ressurser. Og uten hjelp fra våre lesere, er enkelt og greit ikke det vi driver med bærekraftig.
Ønsker du å støtte arbeidet vårt kan du enten kjøpe det abonnementet som passer for deg her eller vippse oss et valgfritt beløp. Alle bidrag over 1000,- premieres med at vi sender deg en gave i posten.
Søk oss opp/bruk Vipps-nummer #718176 i appen (eller bruk Bruk QR-koden her).
