Liums nåløye: Ny artikkelserie om fluebinding og teknisk fiske etter ørret

Når Andreas Lium snakker om sin egen fluebinding, snakker han til syvende og sist om sitt eget fiske. Og Lium er en god fisker. Nå har han skrevet en rekke saker om egne favorittfluer som vil publiseres fra neste uke og i et halvt år framover. I den forbindelse tok vi oss en lenger prat med ham.

Fluebindere står alltid i fare for å forsvinne for langt ned i hobbyen sin. Fluebindingen blir et mål i seg selv, og fluebinderen ender med å diskutere obskure materialvalg, foretrukne lengder på gummiben eller torax-taperinger med andre fluebindere i mørke avkroker av internett. Fluebindingen begynner å forholde seg til fluefiske som skiskyting forholder seg til vinterkrig: Det har en eller annen sammenheng, men lite er praktisk overførbart.

Andreas Lium er et hederlig unntak. Han er riktignok en fyr som sikkert kunne ha diskutert obskure materialvalg i mørke avkroker av internett, men detaljene i fluene hans er alltid kulminasjoner av en lang rekke refleksjoner som alltid begynner i fiskesituasjoner. Når Lium skriver om fluebinding, skriver han til syvende og sist om fluefiske.

Dermed er det kanskje ikke rart at sakene hans har blitt noen av våre mest leste. Å lese om hvordan Lium binder fluer, er å lese om hvordan Lium fisker, og Lium er en veldig god fisker.

Nå har vi bedt Andreas gå mer systematisk til verks. Fra og med neste uke og i det kommende halvåret lar vi ham forklare hva som ligger bak favorittfluene sine i en serie vi har kalt «Liums nåløye».

I påvente av den første saken tok vi en lang prat med ham om stor ørret, Swisher og Richards, «suggestives» vs. attraktorer og framtidens imitasjonsfiske. I dette intervjuet blir du med tilbake til nåløyets begynnelse.

(saken fortsetter)