Når Andreas Lium snakker om sin egen fluebinding, snakker han til syvende og sist om sitt eget fiske. Og Lium er en god fisker. Nå har han skrevet en rekke saker om egne favorittfluer som vil publiseres fra neste uke og i et halvt år framover. I den forbindelse tok vi oss en lenger prat med ham.
Fluebindere står alltid i fare for å forsvinne for langt ned i hobbyen sin. Fluebindingen blir et mål i seg selv. Fluefiskeren med fokus på ørret ender med å diskutere obskure materialvalg, foretrukne lengder på gummiben eller torax-taperinger med andre fluebindere i mørke avkroker av internett. Fluebinding begynner å forholde seg til fluefiske som skiskyting forholder seg til vinterkrig: Det har en eller annen sammenheng, men lite er praktisk overførbart. Andreas Lium er et hederlig unntak.
Han er riktignok en fyr som sikkert kunne ha diskutert obskure materialvalg i mørke avkroker av internett, men detaljene i fluene hans er alltid kulminasjoner av en lang rekke refleksjoner som alltid begynner i fiskesituasjoner. Når Lium skriver om fluebinding for ørret, skr...