Det er duket for siste episode i vår miniserie, og gjengen får virkelig føle på naturens vrede når turen nærmer seg slutten.
Tommy Josefsen er ikke av den overtroiske typen, men når han må tilbringe flere dager i et gammelt hus merker han kjøret. Men hva gjør man ikke for (potensielt) fantastisk ørretfiske på tampen av en lang tur?
Den nye elva var en hit, men neste stopp ble noe litt annet. Ble du mer eller mindre glad i vind på NZ i starten av denne seansen?
– Det finnes vel mange gode grunner til at vind forekommer på jorda. Men rent praktisk for en fluefisker er det satans skaperverk. Ingenting kan klare å ødelegge en god fisketur som den hælsikkes vinden. NZ tror jeg må ha rimelig høy prosentandel vind kontra vindstille. Jeg tipper en fordeling rundt 95/5.
Sjamanisme er opplagt ikke din greie, men huset dere bodde i var preget av litt overtro fra din kant, eller?
– Nå tror ikke jeg på så mye annet en god karma i ny og ned, men det huset fikk det til å gå kaldt nedover ryggen min. Var vel knapt en natt der hvor jeg sov mer en halvtimen av gangen.
Hvordan vil du beskrive den siste dagen?
– Den beste dagen på NZ, uten tvil! Skjer jo aldri (ikke med meg i alle fall) at siste kastet redder turen. Men for en gangs skyld skjedde det. Herregud for en plass, elv og ikke minst fisker. Den elva var virkelig verdt å vente noen dager på.
Kommer du til å reise tilbake til New Zealand? Hvis ja; hvorfor?
– Seff, så snart som mulig. NZ er den fineste plassen å fiske. Relativt lite folk, svær fisk og enorm natur. Dette krysser av de tre boksene som virkelig betyr noe her i livet.
