Den 2. juni i fjor fanget Anders Neteland en laks i Nausta som hadde en tag på ryggen. Det brødrene fant ut ved å analysere taggen var helt unikt.
– Vi tenkte at dette var info som bare måtte ut til folket. Idéen om å lage en film om temaet var dermed skapt, forteller Bjørnar Neteland til Oppstrøms.
Målet deres var å vise hvilken fantastisk fisk laksen er og hvor viktig et enkeltindivid kan være for et vassdrag.
– Vi ønsket også å formidle verdien av gode habitatsforhold i enkeltvassdrag og vise hvor stor betydning det kan ha for bestanden. For kort tid siden ofret jeg ikke dette en tanke, og innbilte meg derfor at temaet kunne være interessant for alle som er glad i laksen.
Spennende tiltaksarbeid i Naustdal
Begge brødrene har et nært forhold til elvene i nærområdet, og Nausta er høyt oppe på denne lista. Og til tross for at elva både er fredet og uregulert, finnes det utfordringer også der.
– Deler av elven har svært dårlige oppvekstvilkår for ungfisk. Det stammer både fra naturlige forhold, fjerning av skog og introduksjon av nye arter.
Miljødirektoratet forvalter en ganske stort pott som hvert år som rettes mot «fisketiltak», og NJFF og Norske Lakseelver fikk en del av potten for å formidle og dokumentere de kule tiltakene som ble gjort i Nausta i 2018-2019.
– Dette beit vi oss merke i og så muligheten for å koble det opp mot vårt filmprosjekt, sier Neteland.
Det arbeidet brødrene var med på, handler ikke direkte om restaurering, men nettopp om tiltak for habitatsforbedring.
– Det har vært veldig gøy å få delta på dette, og å få se hvordan målrettede tiltak kan gi helt utrolige resultater, forteller Neteland.
Tror på større restaureringsfokus
Han synes det er fantastisk å se at fokus i større grad dreies mot restaurering av vassdrag, også i storbyer, og trekker spesielt frem at man ikke nødvendigvis trenger å velge mellom flomsikring og sunne vassdrag.
– Det er gøy å se at dette ofte går ofte hånd i hånd, for det er veldig gode nyheter for våre fisker. Dersom vi kan fortsette i samme stil og kanskje få sunnere elver i tiden som kommer, er det meget bra, sier Neteland.
Han forteller at dette kan være tiltak som er mindre ressurskrevende enn hva man tror, og at slike prosjekter kan være fullt mulig å gjennomføre.
– Når det gjelder anadrome arter, så er det jo ingen tvil om hva som er den største trusselen. Lakselus og rømminger fra oppdrettsnæringen er jo ikke mindre aktuelle nå. Men når det er sagt, så har jeg veldig tro på å bidra der man kan. Det er en del vassdrag og ikke minst bekker som har et stort forbedringspotensiale når det kommer til habitater, forteller Neteland.
Håper folk vil støtte videre arbeid
Brødrene prøver nå ut en ny løsning for å i større grad gjøre arbeidet bærekraftig, rent økonomisk.
– Vi har aldri før lagt ut noe med krav om betaling, og det absurde med filmproduksjon er at jo mer erfaren man blir, jo mer tid og ressurser tar det. Man ender vel enkelt og greit opp med å bli mer kresen.
Han påpeker at filmer som dette fremdeles er et «tapsprosjekt» rent økonomisk.
– Penger vil aldri være en motivasjon når vi lager forvaltningsfilm, men vi prøver nå ut Vimeo On Demand for å se om det er en interesse for å støtte arbeidet vårt. Ønsket er jo å fortsette med spredning av viktige budskap gjennom levende bilder, men det krever det en viss inntekt for å kunne rettferdiggjøre tidsbruken for både koner, arbeid og fritid, sier Neteland.
Denne gang kjører brødrene altså en 2-ukers «førpremiere» for de som betaler. Etter dette vil filmen bli publisert åpent i andre kanaler slik at de når ut til flere.
– Eventuelle bidrag gjør at vi kan fortsette å formidle historier som dette, sier Neteland og påpeker at det fremdeles vil komme gratissnutter på Facebook og Youtube som før.
