Denne nettsiden benytter cookies. Les mer ved å trykke på denne meldingen. Ved å trykke på krysset til høyre godtar du bruk av cookies.

Følelsesladet om gruvedrift i sårbare naturområder

Chilkat. // Foto: Connor Gallagher.

Nydelig dokumentar belyser nok et hårreisende eksempel på kapitalistisk overkjøring av lokale interesser.

For to dager siden konfronterte den samiske musikeren, Mari Boine, gruvedirektøren i Nussir, Øystein Rushfeldt med det legitime spørsmålet om han synes det er en god idé å dumpe gift i fjorden. Rushfeldts svar var som forventet.

Med lovnader om “grønn vekst”, gjør kapitalismen sitt for å tilfredsstille et økende energibehov i dagens forbrukersamfunn. Både batterier til el-biler, vindmøller og solcellepanel trenger mineraler, og disse må følgelig graves opp av jorda. Samtidig argumenterer sterke stemmer for at dette kan ha en minst like negativ effekt på verden som fossilt brensel har i dag, og antropologen Jason Hickel belyser blant annet problemstillingen i denne saken.

Tviholder på idéen om sjødeponi

Bare i Norge er det i dag satsing på en rekke gruveprosjekter, der grafittproduksjonen på Senja er siste tilskudd med sine planlagte inngrep i en rekke nye fjellområder. Gruven på Skaland benytter allerede sjødeponi, og er ett av hele fem av denne typen i Norge.

Mange land har allerede avviklet sjødeponi og lagt til rette for andre løsninger. Da verdens naturvernunion stemte over et forbud i 2016, var Norge og Tyrkia de eneste av totalt 55 land som stemte mot. Norge ønsker nemlig å fortsette alle aktive sjødeponi på ubestemt tid, samtidig som nye er planlagt. Rushfeldt og Nussirs prosjekt i Repparfjord vil utgjøre det sjette deponiet her til lands, og gjør oss dermed til en versting i internasjonal sammenheng.

Saken fortsetter under slideshowet.

Bildekreditering i kronologisk rekkefølge: Adam Saraceno, Colin Arisman, Brian Rivera Uncapher, Connor Gallagher.

Moderne gullrush i Alaska

Samtidig som Trump-administrasjonen gjør sitt for å tilrettelegge for mer ødeleggelse av natur, nå sist med å trekke tilbake den såkalte “clean water”-reguleringen, er man vitne til en ny gullfeber i den naturmangfoldige delstaten. Det såkalte Palmer-prosjektet planlegger gruvedrift for utvinning av både kobber, sink, gull, sølv og barytt.

Det japansk-finanasierte Constantine Metal Resources planlegger ikke et sjødeponi, men ønsker å legge driften i et område som utgjør nedslagsfeltet til den kjente Chilkat. Et enormt elvesystem som hver år huser hele fem forskjellige arter laks, og som er med på å holde liv i de små samfunnene tilhørende Haines og Klukwan. I tillegg er dette et meget viktig habitat for grizzlybjørn, samt lokasjon for verdens største ansamling av hvithodehavørn (bald eagle).

Som følge av planene har Chilkat fått plass på American Rivers liste over America’s 10 Most Endangered Rivers of 2019, og dokumentaren om dette er nå tilgjengelig i sin helhet. “Rock-Paper-Fish” gir et meget sterkt innblikk i livene til lokale som stiller spørsmål om fremtiden til området de føler så sterkt for.

– Planlegging av en gruve har allerede splittet lokalsamfunnet, og mange sitter nå igjen med følelsen av utilstrekkelighet omkring det å holde tritt med agendaen til de multinasjonale selskapene som styrer skuta, forteller regissør Colin Arisman i Wild Confluence Media til Oppstrøms.

Ville fremheve lokale interesser

Sammen med co-produsent Connor Gallagher, fattet de interesse for problematikken i 2017.

Colin Arisman. // Foto: Wild Confluence Media

– Vi ønsket å jobbe med denne fortellingen på et tidspunkt når Constantine utforsket mulighetene for å utviklet en industriell gruve, men ting fremdeles var langt fra sikkert, sier Arisman.

Han påpeker at både Mt. Polley-ulykken og den nylige katastrofen i Brasil utgjør gode eksempler på “worst case”-tilfeller, som dermed setter søkelyset på mulige skadevirkninger på både mennesker, dyreliv og fisk.

– Vi ville lage en film som handlet like mye om mennesker som om problemer med gruvedrift. Målet vårt som filmskapere var å sette oss ned for å snakke med folk om deres perspektiver omkring hvilket stempel en gruve kan sette på både miljø og lokaløkonomi, avslutter Arisman.

De lokale fortsetter kampen mot den planlagte gruven, og har anket saken der staten fikk medhold i at de ikke trenger å ta hensyn til fremtidige påvirkninger av utredning. Man kan følge utviklingen her, eller besøke den offisielle nettsiden for Rock-Paper-Fish.

Først og fremst er dette en nydelig film om et viktig tema. Samtidig er dette særdeles overførbart til problematikken man er vitne til i blant annet Kvalsund og Repparfjorden i dag.

Flere historier
Fisk bryr seg ikke om hvem du er