Denne nettsiden benytter cookies. Les mer ved å trykke på denne meldingen. Ved å trykke på krysset til høyre godtar du bruk av cookies.
Elver som får flyte fritt - ville elver - er i likhet med mye annet vilt sjelden vare. // Foto: Joakim Andreassen

Effektkjøring

Hvem har opplevd dette: Du kommer til elva for å fiske, og finner en elv som bare er en skygge av seg selv. Store deler er tørrlagt. Fiskeyngel og insektlarver ligger igjen i søla og kjemper for livet. Det omtales gjerne som “fleksibel kraftproduksjon”.

I kraftproduskjon betegner effektkjøring praksisen der kraftverk startes og stoppes ofte og hurtig. Resultatet er raske endringer i vannføring, vannstand og vanntemperatur.

Hensikten er gjerne stabilisering av strømnettet eller helst et ønske om økt inntjening ved produksjon og salg av strøm i perioder med høy etterspørsel og pris. Kraftprodusenter omtaler det gjerne som “fleksibel kraftproduksjon”.

Effektkjøring gir betydelige negative miljøkonsekvenser for vannmiljøet: stranding av ungfisk, insekter og bunndyr. Strandingene får videre store økologiske ringvirkninger og kan gå ut over elvemusling, bever og oter.

Det er forsket mye på konsekvenser og avbøtende tiltak i laksevassdrag, men for akvatiske økosystemer i innlandet er kunnskapsmangelen stor.

Det er også vanskelig å få oversikt over utbredelsen. Enkelte hevder at effektkjøring primært foregår i magasiner med utløp i store innsjøer eller i havet, men dette er feil. Praksisen er utbredt i mange ørretelver, noen ganger i strid med de enkelte konsesjonene.

Under ser du en vårfluelarve som kjemper for livet etter en umeldt rask vannstandsendring i Tokkeåi 14. mars i år. Den tapte kampen sammen med tusenvis av andre insekter den dagen. Tokke JFF fikk nyss om hendelsen og var tilstede for å dokumentere det som skjedde. Du kan lese mer om hendelsen her.

Vårfluelarve som kjemper for livet etter brå endring i vannføring. // Foto: Bjørn Olav Haukelidsæter
// Endring i vannstand: Statkraft

Vannkraft har ofte alvorlige økologiske konsekvenser. Studier tyder på at globale populasjoner av virveldyr i ferskvann er reduserte med 81 prosent siden 1970. Andel fisk som migrerer i ferskvannsøkosystemer er redusert med 41 prosent. I løpet av det tyvende århundret er ferskvannsfisk den gruppen med virveldyr som er hardest rammet av utryddelse.

I Norge er 147 arter i ferskvann truet og vannkraftutbygginger holdes fram som en vesentlig bidragsyter. Norske kraftutbygginger har utryddet 19 villaksbestander og har trolig bidratt til å skyve både ål og elvemusling til kanten av evigheten. Konsekvensene det har hatt for storørret, ørret og andre fiskearter vet man lite om.

Flere historier
Sørlandets svar på Tarantino