Den kjente filmskaperen var tilstede med kamera da en enorm saks ble plantet på Viuldemningen i helgen.
Da demningen ble bygget, stengte den tilgangen og demmet opp gyteplassene til den unike storørretstammen i Tyrifjorden. Nå krever aksjonister at det ryddes opp i det de omtaler som forsøpling av naturen, og i helgen tok de i bruk alternative virkemidler for å nå ut med budskapet sitt. Lars Nilssen var tilstede for å forevige det hele.
På randen av kollaps
Siden 1958 har demningen sperret gytevandringen til storørretene i Tyrifjorden. Den har også lagt de viktigste gyteområdene under vann.
– Stammen har vært kritisk truet i mange år, og sedimentene i Viulbassenget er i dag av miljøgifter som stadig lekker ned i Tyrifjorden, forteller Lars Nilssen til Oppstrøms.
Han legger til at vannkraftutbygging er i ferd med å radere ut mange av de siste gjenværende storørretstammene her til lands – den norske urørreten som befolket lavlandsvassdragene etter siste istid.
– Storørretstammen i Tyrifjorden er regnet for å være en av våre tre viktigste og bruker Randselva som gyte- og oppvekstområder. Den er sterkt truet, og for inntil få år siden besto gytebestanden av kun 40-80 individer, påpeker Nilssen.
Miljøgifter i fremtidig drikkevann
Ringerikes Sportsfiskere har flere år ment at Vuildemningen er det største hinderet for å bygge opp igjen en storørretstamme som er på randen av utslettelse. I en rapport fra Miljødirektoratet i mai i år, kom det fram at Viuldammen er et deponi for miljøgifter sluppet ut fra industribedrifter oppstrøms. Sedimentene i dammen og lekkasjer fra nedgravde gifttønner på eiendommen til bedriften Huhtameki like oppstrøms for Viuldammen, skal være hovedkilden til de store giftforekomstene i fisken i Tyrifjorden.
– Rapporten ble knapt nok nevnt i media, selv om Tyrifjorden er en av våre største innsjøer, og Oslo skal få drikkevannet sitt herfra om noen år. Vindkraft er lett å skaffe oppmerksomhet rundt. Vindmøllene er synlige. Det som skjer under vannoverflaten derimot. Ute av syne, ute av sinn, sier Nilssen.
Tydelig signal
En gigantisk saks malt på demningsveggen er en klar oppfordring til riving av demningen til Viulfoss kraftverk.
Else Ravneberg er prosjektleder i Ringerikes Sportsfiskeres prosjekt; “Ja til bærekraftig ørretstamme“, og har i flere år jobbet med problematikken rundt både Viuldemninga og utslipp fra næring langs elva. Hun omtaler aksjonen som vågal, og tror ikke det er noen direkte negative reaksjoner innad i organisasjonen som følger av stuntet.
– Jeg synes det er en tydelig og positiv markering av et klart problem. Eierne av kraftverket er nødt til å ta et standpunkt; er det greit å ofre naturmangfoldet for det som er en ørliten del av norsk kraftproduksjon, sier Ravneberg.
Hun påpeker at organisasjonen vil fortsette å jobbe aktivt. Blant annet for å i større grad kartlegge det økonomiske rundt kraftverket, samt legge press på lokale politikere og kraftselskap.
– Dette er en gyllen mulighet til å virkelig sette regionen på kartet. Da som første sted i Norge hvor man faktisk fjerner et kraftverk til fordel for en levedyktig storørretstamme.
Vil skape oppmerksomhet
Aksjonen ble kort sagt gjennomført for å skaffe oppmerksomhet omkring riving av Viuldemningen. En tilsvarende saks ble tegnet på en demning i Elwha River var starten på en aksjon i USA i 1990. Dokumentarfilmen Damnation serverte folk et dyptpløyende innblikk i folkebevegelsen da den ble lansert i 2014.
– I etterkant har dette ført til fjerning av hundrevis av miljøfiendtlige dammer, sier Nilssen.
Hvordan gikk aksjonistene frem?
– Det var ikke mer komplisert enn det vises på filmen. To små stiger var alt som skulle til for at de hadde fri adgang til hele demningen. Hvor saksa skulle males, størrelsen og den imaginære sprekken, var målt opp og planlagt på forhånd. Det samme var en sjablong av saksa. Denne ble festet på fasaden til demningen. Aksjonistene brukte fem timer på hele stuntet, forteller Nilssen.
Aksjonistene er ikke en del av en organisert gruppe og stuntet var nettopp det – et stunt.
– Håpet deres er at det vil skaffe økt oppmerksomhet som igjen fører til at politikerne får øynene opp for Viul kraftverk sin negative miljøpåvirking. Og at de ser mulighetene i en ny og frisk elvedal – både for storørreten, men også som rekreasjonsområde, avslutter Nilssen.
Se mer detaljerte bilder og beskrivelser om situasjonen i Randselva og Viuldammen på Lars & Lars-bloggen.
