Få spørsmål har hjemsøkt imitasjonsfluefiskere mer enn spørsmålet om hva ørreten egentlig ser. Det viser seg at den ser ganske mye, og at du muligens har helt feil farge på fiskejakka di.
At ørret kan se er hevet over enhver tvil. Men hvor godt syn har egentlig denne fisken som vi fluefiskere tidvis tilegner en IQ som på ingen måte gjenspeiler hjernestørrelsen?
La oss starte med noen ord om oss mennesker.
Øyet vårt er et komplekst organ. Det er lett å la seg fascinere av disse glassaktige greiene som daglig projiserer lys via en linse på synsnerver i netthinnen og videre omsetter disse signalene til impulser i synsnervene – for så å sende informasjon om dette lyset videre til hjernen der det skapes et bilde – som faktisk er «opp ned». Dette bildet, som hjernen din altså snur tilbake til «det normale», skaper det man kaller for syn. Fascinerende greier…
Synet er der hele tiden, og øynene spiller en rolle i praktisk talt alt som skjer i løpet av et døgn. Til og med om natta, når de er lukket og REM-søvnen har gjort sitt inntog. Det vi karakteriserer som godt syn er en del av nærmest alt vi foretar oss. Så lenge vi lever. Eller til vi får grønn stær…
Samtidig er vi ikke den eneste arten som kan se godt, og til sammenlikning har for eksempel den helt vanlige huskatten både langt bedre sidesyn og nattesyn enn oss mennesker. For å ikke snakke om rovfugler, som er i en klasse for seg selv hva angår å se små detaljer på meget lang avstand (typ 3 kilometer faktisk). Eller når det gjelder å se mest mulig av det som skjer rundt deg når du løper i 120 kilometer i timen, slik geparden for eksempel er dritgod til.
Faktisk er vi bak en rekke dyr på flere områder når det kommer til spesialegenskaper, inkludert en ganske lang liste med vannlevende arter.
Mye til felles, men ikke alt
Ørret befinner seg ikke på listen over, men hvordan den ser, har selvsagt meget stor relevans for det vi driver med som imitasjonsfluefiskere.
De fleste av oss er klar over at det kan være en fordel å tilnærme seg en en vakende fisk med forsiktighet. Sett bort fra at vi ser ut som idioter for de fleste utenforstående, gir det å holde en lav profil når man beveger seg langs et vann eller en elv, mening.
Men hvorfor?
(saken fortsetter)
For å lese denne saken må du abonnere på Print + digital eller Digital.
Gå hit for å se samtlige alternativer, eller logg inn her hvis du allerede er abonnent.
Det billigste abonnementet vårt koster det samme som en kaffekopp i måneden, og som abonnent støtter du også produksjon av viktig journalistikk om villaksen.
Har du ikke konto fra før? Lag en konto helt gratis her.
Ved å bruke 1-trinns-registrering eller ved å opprette en konto, samtykker du til Oppstrøms AS sin personvernerklæring.
