Foto: Morten André Bergan / NINA

Dårlige sidebekker stopper sjøørreten

Å bevare det som er igjen av leveområdene er et av de beste tiltakene for å redde sjøørreten i Gaula.

Menneskelig aktivitet har ødelagt store deler av områdene sjøørreten bruker til å formere seg i sidebekkene til Gaula. Nye rapporter foreslår tiltak for å bevare og restaurere leveområdene.

Gaula i Trøndelag er en av de viktigste elvene for sportsfiske etter laks, både i Norge og Europa. Historisk har det også vært en god elv for sjøørret, men bestanden har gått dramatisk ned de siste tiårene. Landbruk, industri og utbygging av vei og jernbane bidrar til å forringe miljøtilstanden i sidebekkene i nedre deler av vassdraget, og sjøørreten sliter med å takle sidebekker i dårlig forfatning.

Beregninger viser at 70 prosent av områdene laks og sjøørret reproduserer i er ødelagt eller umulig å utnytte for sjøørreten. Dårligere oppgangsforhold og redusert kvalitet på vannet og leveområdene har ført til at hele 90 prosent av produksjonen av sjøørret i bekkene er tapt.

Ta vare på det vi har igjen

– Vi må restaurere tapte og ødelagte sjøørretbekker, og mye kan gjenvinnes med relativt liten innsats. Likevel er et av de viktigste tiltakene å bevare det lille som er igjen av de opprinnelige leveområdene for laks og sjøørret. Dette høres enkelt ut, men kampen om arealene er hard, sier forsker Morten André Bergan i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Med noen hundre meters avstand i Gaulavassdraget finner vi disse strekningene; én i dyrkamark og én som ikke er berørt av menneskelig aktivitet. Landbrukskanalen på første bilde er nedstrøms den urørte bekkestrekningen på andre bilde. Sistnevnte er et eksempel på naturtilstanden for sidevassdrag til Gaula som vi ønsker å hente tilbake med restaurering, og som vi må prøve å bevare og unngå å ødelegge mer av.  // Foto: Morten André Bergan / NINA

Sammen med kolleger har han vurdert mulige tiltak for å bedre forholdene for sjøørreten i Gaula nedstrøms Støren, både i sidebekkene og i hovedelva. NINA har overvåket sidevassdragene årlig siden 2013, og hovedhensikten er å samle data og erfaring for å komme nærmere konkrete tiltak.

Tiltakene beskrives i rapportene Helhetlig tiltaksplan for nedre del av Gaulavassdraget; henholdsvis Delplan for Gaula nedstrøms Støren, som omfatter hovedelva Gaula, og Delplan for utvalgte sidevassdrag og tilløpsbekker mellom Støren og Gaulosen. Sistnevnte retter seg først og fremst mot mindre sidevassdrag, som er typiske sjøørretbekker.

Liste med tiltak

Foruten å forhindre nye inngrep, foreslår forskerne flere tiltak så snart som mulig. Blant dem er å:

• Sikre og bevare en mest mulig intakt kantvegetasjon.
• Etablere gode vandringsløsninger for fisk i tilknytning til eksisterende og framtidige veier og jernbanestrekninger.
• Etablere og restaurere oppvekstområder for ungfisk.
• Etablere gyteområder for voksenfisk.
• Sette i verk strakstiltak mot utslipp fra industri og avrenning fra vei og gruver, samt sanere kloakkavløp fra boligområder.
• Kvalitetssikre at tiltakene virker, og sørge for vedlikehold og oppfølging av dem.

– Kantvegetasjonen kan i varetas gjennom lovpålagt vern, bevaring og skjøtsel. Ved å fjerne rister oppstrøms kulverter og stikkrenner kan vi øke tilgangen på egnete gyte- og oppvekstområder, for mangelen på slike områder er en flaskehals for produksjon av fisk. I bunn for alle tiltak som vurderes må fiskebestandene kartlegges, med vekt på undersøkelser av ungfisk, sier Bergan.

Sjøørreten tar tempen på vassdraget

Sjøørreten foretrekker små sidevassdrag og kystnære bekker som gyte- og oppvekstområder. For Gaula, hvor en livskraftig og tallrik laksebestand dominerer i hovedelva, har slike bekker alltid vært nøkkelområder for sjøørreten. Disse bekkene produserte tidligere svært mye sjøørret, takket være god vann- og naturkvalitet. Men de er små og omringet av økende menneskelig aktivitet, noe som gjør dem sårbare. Bekkene tåler lite vannkjemisk belastning, og bare et lite hinder under vei eller jernbane kan stoppe fisken fra å nå viktige gyte- og leveområder.

Bekker er derfor en svært god miljøindikator på våre fotavtrykk, med sjøørreten som den beste «febermåleren» på miljøhensyn. Uten fungerende bekker blir det heller ingen sjøørret, uavhengig av hvordan den påvirkes i sjøen.

Tok ut fire millioner kubikk grus

I nedre deler av Gaula har de største fysiske inngrepene vært graving og uttak av grus i elveløpet, andre uttak av masser, elveutfyllinger og forbygningsaktivitet (byggverk som sikrer mot flom og erosjon eller brukes i forbindelse med landbruk). Mellom 1950 og 1988 ble det fjernet om lag fire millioner kubikkmeter grus og stein fra Gaula, og om lag halvparten på strekningen mellom Gaulfossen og Udduvollsbrua i den nedre delen av vassdraget.

– På grunn av menneskelig aktivitet har nedre del av Gaula senket seg inntil to meter i løpet siste 50-årsperiode. I tillegg har forbygninger langs elveløpet ført til at store arealer med elveør har forsvunnet, og store områder med leire er blottlagt på grunn av manglende tilførsel på ny elvestein. Derfor er mye elveareal i dag uproduktivt for fisk og biologisk mangfold, sier NINA-forsker Espen Holthe.

Tidligere sideløp, kroksjøer, våtmarksområder tilknyttet elva og dammer, er i dag helt forsvunnet.

– Noen liker å omtale Gaula som et lite påvirket vassdrag, men dette er nok en sannhet med modifikasjoner, supplerer Bergan.

Strekningen ved Nedre Kåsen/Nordflå på Kvål var opprinnelig et svært godt egnet gyte- og oppvekstområde for laks og sjøørret, men underskudd på elvestein og -grus gjør at den ikke lenger er det. Årsaken er menneskeskapt. Dette bidrar til at Gaulas produksjonsevne er vesentlig lavere enn den opprinnelig var. // Foto: Morten André Bergan / NINA

Sikring påvirker livet i elva

De fysiske inngrepene har økt behovet for sikring mot erosjon, og sikringstiltakene har påvirket vannføring, vannstand og bunnforhold. I neste omgang har dette ført til endringer i fiskesamfunn og øvrig biologisk mangfold. I forbindelse med bygging av ny E6 anbefales det at overskudd av naturlig stein blir tatt vare på, så de kan brukes til framtidige tiltak i Gaula.

– Myndighetene vegrer seg ofte mot å sette i verk tiltak i vassdrag når de berører samfunnsinteresser og næringsvirksomhet. Hvis det er flere interesser som påvirker tilstanden, og ansvarsfordelingen er uklar, oppstår det noen ganger handlingslammelse. For små sidevassdrag i Gaula er problemene gjerne sammensatt, forårsaket av både landbruk, vei, jernbane og bosetting. Derfor er det viktig å bevisstgjøre beslutningstakerne, sier Bergan.

Rapportene er presentert på Referansegruppemøte for Gaula. Til stede var rundt 30 tilhørere fra offentlig forvaltning og alle interessegrupper og aktører som har noe med Gaula og sidevassdragene å gjøre.


Denne saken er opprinnelig publisert av NINA.

Kontakt

Morten André Bergan, forsker i NINA
Espen Holthe, forsker i NINA

Les rapportene:

Helhetlig tiltaksplan for nedre del av Gaulavassdraget. Delplan for Gaula nedstrøms Støren

Helhetlig tiltaksplan for nedre del av Gaulavassdraget. Delplan for utvalgte sidevassdrag og tilløpsbekker mellom Støren og Gaulosen