Å daske pukkel

Vanligvis tar man livet av vill fisk med en viss ambivalens. Men ikke i fjor sommer.

I fjor sommer var det trått å være laksefisker. Elva kokte av fisk. Den kokte av laks. Men det var noe feil med koken. Det boblet på feil måte, og koken ga ikke en god varm følelse. Elva var stinn av pukkellaks, og alt føltes feil.

På land kokte det også. 32 grader. I Lakselv! Lutende laksefiskere langs bredden lutet hardere enn før. Pukkel-lut og varmt vann. Med slepende steg og lutende stenger. Man var jo der, hadde jo satt av den ferieuka og de pengene, for å få de fiskekortene og denge laks.

Jeg og en kompis bestemte oss for å snu om på dette og fintune oss inn til pukkeljegere av ypperste klasse. Vi varierte stenger, liner og fluer og prøvde å nærme oss pukkelfangst systematisk. Hvilken teknikk og fluer ga de største fangstene?

Bare én til

Jeg skal ikke beskrive det i detalj, men la oss kalle det å daske pukkel. Vi daska pukkel. Hele natta. Og puklene beit. Nye dask, flere pukler. Én til. Bare én til. Også én til. Skulle legge oss, men vi tar én til først. Ja, også enda én. Hele natta. 

Jeg innså det ikke før i ettertid, hva slags følelser jeg egentlig hadde. For det hadde faktisk føltes så riktig og deilig å daske pukkel. Der og da føltes det også litt skittent og pinlig. Frustrerende med midnattssol som ikke lot oss drive lyssky dasking i nattens mulm samt mørke. Men å daske pukkel vekket noe primalt i meg. Å dra opp laks etter laks. Vite at disse kunne puttes i frysen med god samvittighet. Nytes med god samvittighet.

Se også

Norges første fluefiske-podcast

Joakim Andreassen·2. februar 2017

Det er en følelse jeg aldri har kjent i min tid som fisker i elv. For vanligvis kjenner man på en vond klump i magen. Over laksen som er trua. Ørreten som er trua. De sliter og trenger vår hjelp på alle mulige vis, mens her står jeg og prøver å ta livet av dem? Eller i beste fall kroke og plage dem for å så sette dem ut.

Med pukkellaksen var klumpen helt borte. Den var erstattet med pur fangstglede og ren eufori over tanken på de feite fiskeherremåltidene som ventet. Aldri har jeg nytt en anadrom fisk med god samvittighet før.