Det kan virke som en klisje at fluefiske og fluebinding virker terapeutisk. Men for den danske fluebinderen Morten Hansen har det vært en viktig vei ut av noen av livets vanskelige perioder.
Tidene med tykke bøker om hackle-teknikker, dubbing-farger og krokvalg vil nok mange mene er forbi. I Oppstrøms københavnske enmanns-redaksjon har Barry Ord Clarkes Flies for sea-trout i hvert fall måtte vike for et hysterisk #instamood gjennom hele vinteren.
Vi mener at man absolutt bør se mot instagram for tidens trend innen fluebinding. Oppstrøms presenterer i de kommende ukene ti av Skandinavias beste sjøørretfluebindere og deres favorittflue. Det er altså bare å dekke bordet med bindestikke og bobbin-holder, og la seg inspirere.
Morten Hansen aka @coastfly er nummer to i rekken:
Hvem er @coastfly?
– Mitt navn er Morten Hansen. Jeg er 31 år og far til to gutter på henholdsvis 14 og 2 måneder. Jeg kommer fra det aller sydligste Danmark, nær grensen til Tyskland. Derfor blir nesten all min fisketid brukt på øya Als og ved andre fine plasser i Sønderjylland. Det betyr mindre tid i bilen og mer tid ved sjøen! Als og resten av det sørlige Danmark er dessuten veldig lite besøkt av andre sjøørretfiskere og står nok litt i skyggen av velkjente danske sjøørretperler som Fyn, Bornholm og Møn. Jeg møter sjelden andre fiskere her til tross for at det finnes utrolig mange bra fiskeplasser og grov ørret her. Det er ikke noe jeg klager på, for det er en deilig følelse å komme til ubesudlet og jomfruelig sjø i et lite land som Danmark.
Når og hvorfor begynte du å binde sjøørretfluer?
– Min fluefiske- og fluebindekarriere er faktisk ganske kort – cirka tre år. Det begynte en aften hos en kamerat, som flere ganger hadde insistert på at jeg skulle bli med på en «bindekveld». Siden har jeg vært fullstendig oppslukt av alt som har med fluebinding og fluefiske å gjøre – en absolutt besettelse.
Det jeg elsker med fluebinding er de uendelige kreative mulighetene. Klarer du å tenke det, klarer du å binde det. Jeg binder hver kveld. Jeg kan ikke bli mett. I tillegg kommer alle timene ved kysten. For å gjøre en lang historie kort, har jeg – som mange andre – hatt en vanskelig og tøff barndom. Det resulterte i en sint ung tenåring og en enda mer sint mann mitt i 20’erne, og etter hvert angst og depresjon. Fluefiske og fluebinding er derfor ikke bare en «hobby» for meg. Jeg har bruk for det. Når jeg står ved sjøen en tidlig og diset morgen og solens første stråler treffer ansiktet mitt, kan jeg merke roen rulle inn over meg som et varmt teppe. Alt hva jeg har med meg fra den turbulente tiden er glemt.
Mange spør om det ikke er utrolig kjedelig der ute helt alene, men for meg er stillheten og roen noe helt spesielt. Når jeg kommer hjem etter en lang dag, er jeg som gjenfødt. Gjenoppladet og klar i hodet. Så nest etter min kone og mine barn har fluefisket vært med på å redde min verden og gjøre meg til en mer rolig og avbalansert mann.
Saken fortsetter under bildet.
Hvilken flue har du valgt? Og hva er spesielt med akkurat den?
– Fluen jeg har valgt er «glassreken» eller «glass-shrimp». Det som gjør den spesiell er, at den er veldig lik den ekte vare. Jeg har brukt nesten et år på å utvikle den og jobbet mye med proporsjoner, farger og størrelse. Den store åpenbaringen kom en dag i en dyrebutikk da jeg gikk forbi et lite akvarium med amanoreker. Jeg studerte dem nøye og dro direkte hjem og bandt den første glassreken.
Hva definerer en effektiv sjøørretflue?
– Det som definerer en effektiv sjøørretflue er i mine øyne helt avhengig av hva man vil imitere. En reke er for eksempel transparent og ganske enkel å imitere i inntrekket. Enten hopper den avgårde eller så henger den nesten helt stille i vannsøylen. En levende, transparent og lett dresset flue er et godt utgangspunkt, men jeg tror at inntrekket er vel så viktig. Jeg fisker gjerne fluen så den etterligner byttedyrets måte å bevege seg på, det være seg i små hopp og rykk som reken og kutlingen, i høy fart som tobisen eller relativt jevnt som børstemarken. Sjøørreten reagerer på det den kjenner igjen og særlig de store fiskene er ikke dumme, men derimot utrolig selektive og ofte vanskelige å få til å bite.
Hva blir den neste trenden innen sjøørretfluer i Skandinavia?
– Den neste trenden tror jeg blir mer realistiske etterligninger. Jeg prøver å bli bedre på akkurat det. Det kommer hele tiden nye kule produkter som gjør imitasjonene mer realistiske og også flottere å se på. Men jeg liker fortsatt en klassisk palmerhacklet flue som ikke ligner noe bestemt og nærmest er en hån mot alle de utrolig flotte fluene som bindes rundt om i Skandinavia og resten av verden.
Et lite bonusspørsmål: Wiggle-tails, slow rolla tails, osv. Hot or not?
– Wiggle tails og slow rolla tails er hot, hot, hot! Jeg har ennå ikke prøvd å verken binde eller fiske med dem, men den bevegelsen de gir fluen er helt rå. Og så er det noen helt sykt bra fluer som kommer ut av bindestikkene hos noen av de fluebinderne som jeg selv følger på Instagram. Jeg er meget imponert over talentet man ser rundt omkring. Det inspirerer meg mye og er absolutt med til å pushe mine egne ambisjoner og evner ved stikken.
