Siden 2012 er Hexagenia-populasjoner halvert i et område i Mississippi. Utviklingen kan være overførbar til andre land i tiden som kommer, mener en norsk forsker.
Et team ved University of Notre Dame har benyttet meteorologisk værradar for å estimere nedgangen i det som tidligere var svermer med Hexagenia på hele 80 milliarder individer. Forskningsrapporten, som nylig ble lansert, viser at populasjonsnedgangen i Lake Erie er på svimlende 83 prosent, mens det i nedbørsfeltet til Mississippi-elva har ramlet med 52 prosent.
– Det overrasket oss veldig å se at nedgangen fortsatte hvert år, noe som var høyst uventet, sier bio-meteorolog ved Notre Dame, Phillip Stepanian i en artikkel på National Geographic.
Peker på klima som én av årsakene
Kenneth Krieger ved National Center for Water Quality Research på Heidelberg University har studert døgnfluene ved Lake Erie i en årrekke. Han påpeker at døgnfluer fungerer som en generell indikator på vannkvalitet.
– Nettopp derfor er nedgangen så urovekkende, sier Krieger i samme artikkel på National Geographic.
Det kan se ut til at det er flere grunner til den kraftige nedgangen, og forsker-teamet retter fokus på blant annet økte nivåer av nevroaktive insektmidler (pesticider) i flere av de aktuelle områdene, samt algeoppblomstring som følge av gjødsling.
Man peker også på økt vanntemperatur som en av årsakene, og her får klimaforandringer skylden.
Gjelder hele verden
De nedslående resultatene fra Mississippi er dessverre ikke unike for USA. Over hele kloden ser man nedgang i insektspopulasjoner, og en rapport fra april i fjor anslår at hele 40 prosent av verdens insekter står i fare for å bli utryddet.
John Brittain ved Naturhistorisk museum påpeker at vi ikke har noe i samme størrelsesorden som Hexagenia-svermingene i USA her til lands. Det nærmeste finner sted i Frankrike, men er ikke av så kraftig karakter at det skaper trafikkaos eller dukker opp på værradar.
– Her i Norge har vi ikke registret noe dramatisk tilbakefall for døgnfluene. Bortsett fra i forbindelse med forsuring, da mange arter er ømfintlige ovenfor surt vann, sier John Brittain ved Naturhistorisk museum i Oslo til Oppstrøms.
Forskeren som i fjor mottok Lifetime Achievement Award for sin over 50 år lange forskning på døgnfluer, peker også på inngrep i vassdrag som påvirkningsfaktorer i Norge.
– Ellers er landbruk er også en trusselfaktor for flere sjeldne døgnfluer her til lands, påpeker Brittain, som karakteriserer det som en selvfølge at vi vil se klimaendringer påvirke døgnfluene på ulikt vis i fremtiden.
Her kan du lese mer om døgnfluer på den norske rødlista.
