Ny studie viser at smolten oppholder seg lenger i kystnære strøk i Norskehavet enn tidligere antatt. Med kunnskapen dukker det opp nye spørsmål om lus og havfarmer.
Et av de store ubesvarte spørsmålene knyttet til laksen er vandringene i havet. Nyere forskning begynner å gi svar på hva den foretar seg, men det er ikke før helt nylig vi har fått bedre innsikt i smoltens vandring fra elv til åpent hav.
I en studie publisert av Havforskningsinstituttet og NINA i juli, kommer det frem at smolt fra norske og europeiske elver oppholder seg i kystnærestrøk lenger enn tidligere antatt. I en 25-års periode har forskere samlet data fra tråling etter smolt. Oppgaven er i utgangspunktet som å finne nåla i høystakken.
På spørsmål om hvordan dette gjøres i praksis, svarer en av forskerne bak studien, Kjetil Hindar, at dataene fra artikkelen er basert på tråltrekk fra havforskningsinstitutter i flere land over en lang periode.
– Noen av disse tråltrekkene er laget spesifikt for å fiske laksesmolt (eller postsmolt, som de kalles fra de kommer ut i sjøen på forsommeren og fram til og med første vintersone i havet). I andre tråltrekk fra de samme instituttene kan det være at de leter etter sild, makrell eller kolmule i samme størrelsesgrupper, og får postsmolt som bifangst.
Lenger i soner med høyt lusepress
Problemene oppholdet i norskehavet medfører, er muligens ikke ubetydelige. Informasjonen som kommer frem i studien innebærer at smolten skal svømme russisk rulett gjennom fjorder der oppdrettsanleggene ligger tett som hagl, for deretter oppholde seg i åpent hav der havstrømmene tar med seg luselarver på jakt etter nye verter.
Lakselusa har på like linje med villaksen brukt ca. 12.000 år på å finslipe evnen til å finne en anadrom vert. Men også for lakselusa har det å finne smolten i havet vært som å finne nåla i høystakken. Løsningen er å slippe vanvittige mengder larver for at noen få avkom skal finne smolten. Med oppdrett finnes imidlertid plutselig vertene i skyhøye antall, og luseproduksjonen blir dertter. Å finne nåla i høystakken, har dermed blitt som å skyte straffe fra én meter uten målvakt.
Hindar mener det er en mulighet at smolten går i soner med høyt lusepress lenger enn vi tidligere hadde trodd.
– Men vi vet ikke sikkert. Et problem vi identifiserte, er at vi fikk et mye mindre innslag av laks fra norske elver enn vi forventet. Det betyr at de må ha andre vandringsveier enn der vi har trålt – vi spekulerer i at de går lengre nordover i kyststrømmen før de går ut i havet. Om det er riktig, kan det også bety lengre tid der lusa er.
– Er det andre utfordringer knyttet til at smolten oppholder seg lenger i Norskehavet? F.eks. kommersielt fiske eller lignende?
– Kommersielt fiske og bifangst kan være et problem. Det er noe vi prøver å undersøke bl.a. i et nytt NFR-prosjekt – SeaSalar.
Havfarmer som lusestrategi
I stedet for å jobbe fram lukket teknologi, har næringen i det siste sett på alternative måter å få ned lusetallene. En av løsningene er store farmer lenger ut, der det er antatt at luseproblematikken blir noe mindre enn i fjordsystemene.
I lys av studien fra Havforskningsintututtet og NINA er spørsmålet om problemet ikke vil kunne flyttes til et annet sted. Hindar tror det avhenger av plasseringene på havfarmene, men sier han er usikker på om forskerne har nok kunnskap til å vite hvor de eventuelt kan lokaliseres best. På spørsmål om havfarmer vil medføre større konsentrasjoner av lus i fri havstrømmer, svarer Hindar kontant.
– Jeg tror ikke luseproblemet løses før vi har lukket teknologi. Men jeg har tro på at luseproblemet kan reduseres noe med valg av lokaliteter – gitt at det ikke «spises opp» av økning i produksjonen.
Det er i dag bred politisk enighet blant de største partiene om at norsk havbruksnæring skal femdobles.
En varmere verden gir varmere hav
Havforskningsinstituttet har også sett på hvordan en økning i havtemperaturene vil påvirke produksjonen av lakselus. Med en økning på 1,5-2 grader, som vil være et faktum innen 2030 selv med betydelige kutt i utslipp, vil mengden lus doble seg. I år har vi allerede vært vitne til enorme mengder lus særlig på Vestlandet. Hva som skjer når næringen femdobles er det ingen som vet. Heller ikke Hindar.
– Men jeg tror uansett at økt havtemperatur kan gi betydelige ekstra problemer for villaksen (slik vi bl.a. ser med kraftig økning i antall pukkellaks i år).
Denna artikel är en del av höstens nätsatsning. Grundlig journalistik om vildlaxen är viktigare än någonsin. Vill du stötta vårt arbete, kan du teckna prenumeration. här.
