Solid og komfortabel turbukse til helårsbruk. Vi har testet en av de mest populære modellene fra den svenske produsenten.
Testet av Erlend Welde og Erik Solseth Roan // Foto: Joakim Andreassen
Dette er en oppdatert versjon av buksemodellen Gere fra svenske Klättermusen. Orginalen har vært på markedet en god stund, og har et godt rykte. Men når det kom til passform var den gamle utgaven for en betaversjon og regne. Man måtte rett og slett ha mye ræv for at buksa skulle passe. I versjon 2.0 er dette betydelig forbedret. De to testerne har relativt slanke kropper, og opplever buksa som svært komfortabel. For personer med «det lille ekstra» kan buksa kjøpes i en størrelse med kortere benlengde.
Detaljer/Produktdata
I størrelse medium veier buksa 810 gram. Den består av 95% resirkulert polyamid og 5% elastane, i tråd med Klättermusens miljøprofil. Dette er ikke den letteste «allround» turbuksa på markedet, men den er til gjengjeld slitesterk. Stoffet har et hint av tøyelighet og ekstra stretch på strategiske steder. Sømmene er kraftige og har vist seg å tåle juling. Den er forsterket i baken og på innsiden av leggene, og knærne er formsydde. Frontlommene er av det dype slaget. I tillegg er det baklommer og to store lommer på lårene, der den ene har innleggslomme for mobiltelefon.
Det er sydd inn sidepanel som kan åpnes på begge lår, for bedre pusting i varmt vær. Disse har myggnett på innsiden. Her kan mygg og knott likevel spise seg mette, da myggnettet blir liggende inn mot huden. Men myggnettet forhindrer likevel knotten fra å kravle inn og starte et etegilde i «kritisk sone». Sånn sett er det en fin detalj.
Alle glidelåser har en påsydd hempe, slik at man enkelt kan åpne og lukke glidelåser med votter på. Dette er ikke heldig for fluefiskere, da fluelina kan hekte seg fast under kjøring av stor fisk. Disse kan enkelt klippes bort med saks.
Klättermusen er ikke redd for innovasjon, og produktene deres har ofte små detaljer som kan være fornuftige for noen og irriterende for andre. Gere 2.0 har en liten plastkrok plassert i kanten på buksebenet. Tanken er at denne skal hektes fast i snøringen på skoene, slik at buksa ikke glir opp. Kombinerer man denne med en stålbøyle og strikk som selges som ekstrautstyr så har man i praksis en gamasj inkludert i buksa. Dessverre er denne plastkroken en felle for travle folk som slenger på seg buksa i en fei, da det er fort gjort å kjøre tåa i den lille rakkeren. Om man derimot tar det litt med ro i påkledningsfasen, så unngår man blåmerker og får en fornuftig detalj på kjøpet.
Konklusjon
Buksa har fått kjørt seg fra mai til desember, og vært utsatt for et allsidig spekter av aktiviteter. Fra krevende hagearbeid og aktiv lek med egne barn, korte og lange fisketurer, og småviltjakt i skog, myr og på snaufjell. Testerne holder hus i Nord-Norge, og det medfører at vi har brukt buksa under svært varierte værforhold. Bare under høstjakta gikk vi fra solskinn og 22 plussgrader til kuling og snø i september.
Gere 2.0 har vist seg som ei svært stødig bukse til allroundbruk og den kan trygt anbefales. Fra vår til høst er den et utmerket valg, og tar man med en lett regnbukse i sekken er det bare og droppe gore-tex bukse på lange turer fra vår til høst.
