Da jeg vokste opp, hadde jeg to læremestere. Bestefar og grandonkel satt på gammel kunnskap, og innlemmet meg i sportsfiskets hemmeligheter. Utvikling krever imidlertid at man utfordrer vedtatte sannheter.
En god fluefisker befinner seg i et spenn mellom etablert kunnskap og en stadig utfordring av den samme kunnskapen.
Mine første læremestere var markafiskere av den gamle skolen. De hadde fisket med sluk og mark i skogen i en mannsalder da jeg ble født. En gang iblant dro de til fjells og fisket ørret. Historiene de hadde formet meg og er med meg den dag i dag. I deres lære ble jeg tidlig en dreven sportsfisker. Når det kom til det å fiske med flue, hadde de imidlertid liten praktisk erfaring. Det var nærmest noe mytisk over fluefiske, og det skulle kreve tid og innsats for å bli kjent med det. Det fantes historier om en fjern slektning som hadde drevet med det på sekstitallet. Utover det var fluefiske noe man sporadisk leste om i blader og bøker. For en tiåring i 1990, virket det uoppnåelig, og det var kanskje derfor det var så forlokkende.
Gradvis begynte ...